Bakgrunnen for endringsforslaget er at riksadvokaten i 2015 ba departementet vurdere behovet for en endring av fremstillingsfristen. I brevet stilte riksadvokaten spørsmål ved om lengstefristen på tre dager etter straffeprosessloven § 183, fullt ut er i overensstemmelse med Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 9 nr. 3 etter uttalelser fra FNs menneskerettskomité.

På statsadvokatmøtet i mai 2015 ba riksadvokaten påtalemyndigheten om å innrette sin praksis etter uttalelsen. I referatet fra statsadvokatmøtet heter det: «Fremstilling etter 48 timer kan således kun finne sted i helt ekstraordinære tilfeller. Praktiske hensyn – for eksempel at domstolen ikke har fengslingsvakt – vil neppe i seg selv være tilstrekkelig til å oppfylle kriteriet. En fortsatt frihetsberøvelse etter at fristen har løpt ut er ulovlig, jf. Rt. 2014 s. 1102.»

Et eget utvalg, straffeprosessutvalget, har vurdert reglene for fremstillingsfrist gjnnom NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov. Forslaget til endring i straffeprosessloven gjelder fremstillingsfristen for fengsling. Departementet vurderer å endre fremstillingsfristen uten å avvente oppfølgingen av NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov. Det foreslås å endre gjeldende straffeprosesslov i tråd med utvalgets forslag til fremstillingsfrist. Departementet foreslår også et alternativ som innebærer at loven vil gi uttrykk for at fremstilling senere enn to døgn etter pågripelsen bare kan aksepteres helt unntaksvis.

Det foreslås også endringer i reglene om adgang til eksternt besøk og adgang til å ta med seg personlige eiendeler. Videre foreslås en hjemmel for visitasjon av besøkende, undersøkelser av gjenstander og enkelte presiseringer i reglene om lokalt arresttilsyn. Departementet har vurdert om det bør settes en absolutt frist for overføring fra politiarrest til fengsel, men går ikke inn for et slikt forslag.

Samlet forslag til endringer i straffeprosessloven

Straffeprosessloven § 183 første ledd kan endres slik:

Alternativ 1:

Vil påtalemyndigheten beholde den pågrepne, må den snarest mulig og senest den andre dagen etter pågripelsen fremstille ham for tingretten på det sted der fremstilling mest hensiktsmessig kan skje, med begjæring om fengsling. Domstolloven § 149 første ledd gjelder ikke ved beregning av fristen. Er fremstilling for retten ikke skjedd dagen etter pågripelsen, skal grunnen til det opplyses i rettsboken. Kongen kan gi nærmere regler om bruken av og forholdene i politiarrest, herunder regler om elektronisk overvåking. § 187 a gjelder tilsvarende.

Alternativ 2:

Vil påtalemyndigheten beholde den pågrepne, må den snarest mulig og innen [48 timer/to døgn] etter pågripelsen fremstille ham for tingretten på det sted der fremstilling mest hensiktsmessig kan skje, med begjæring om fengsling. Dersom det er påkrevd kan den pågrepne fremstilles senere, men likevel aldri senere enn den [andre/tredje] dagen etter pågripelsen. Domstolloven § 149 første ledd gjelder ikke ved beregning av fristene. Er fremstilling for retten ikke skjedd dagen etter pågripelsen, skal grunnen til det opplyses i rettsboken. Kongen kan gi nærmere regler om bruken av og forholdene i politiarrest, herunder regler om elektronisk overvåking. § 187 a gjelder tilsvarende.