Høring - Helsedirektoratets vurdering av bruk av Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) i kombinasjon med klinisk samtale som del av psykisk helsehjelp til gravide og spedbarnsfamilier

08. april 2015

Høringsuttalelse

Helsedirektoratet 
Postboks 7000 St. Olavs plass 
0130 OSLO

Deres ref.:

13/4741-11

Vår ref.:

15/1707

Dato:

11.05.2015


Høring - Helsedirektoratets vurdering av bruk av Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) i kombinasjon med klinisk samtale som del av psykisk helsehjelp til gravide og spedbarnsfamilier 
 

Det vises til Helsedirektoratets brev av 27.3.2015.  

Legeforeningen støtter at Helsedirektoratet i tråd med samlet kunnskapsgrunnlag ikke anbefaler nasjonal organisert screening for barselsdepresjon. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten frarådet innføring av screening med EPDS i sitt møte 11.2.2013. Legeforeningen kan ikke se at det er tilkommet ny kunnskap på feltet som tilsier at dette standpunktet bør endres, og anser derfor at en screeninglignende strategi som nå foreslåes av Helsedirektoratet bør være gjenstand for kritisk vurdering.  

Helsedirektoratet foreslår nå å innføre bruk av skåringsverktøyet EPDS i kombinasjon med klinisk samtale for å avdekke depresjoner i tiden rundt fødsel. Intensjonen er å bruke dette for å identifisere sårbare og utsatte kvinner, barn og familier. Legeforeningen mener at dette vil ligge nær opp til en faktisk screening av den gravide/ fødende befolkningen. Dette understøttes av at det er lagt opp til at kvinner selv skal fylle ut EPDS, og at; «vurdering av skåren og behov for ytterligere utredning og eventuell behandling må tas av [trenet] helsepersonell.»  

Når det gjelder hvilket helsepersonell / instanser som er tenkt å gjennomføre klinisk samtale, viser Helsedirektoratet til «Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av depresjon; IS-1561» hvor det er angitt at; «primærhelsetjenesten og helsestasjoner bør ha rutiner for å identifisere depresjon og angst i perioden rundt fødsel, og at anerkjente verktøy for vurdering av depresjon kan benyttes som del av klinisk intervju, og som ledd i et lokalt forankret program ved helsestasjonen».  

Legeforeningen forstår forslaget dithen at en klinisk samtale med bruk av EPDS skal gjennomføres av helsesøster/jordmor og at helsestasjonene er tiltenkt en ny klinisk rolle når det gjelder å diagnostisere svangerskaps/barselsdepresjon hos voksne kvinner. Dette vil kunne innebære en oppgaveglidning til helsestasjonen, fra primært å drive med forebyggende arbeid rettet mot barn/familie, til å påta seg oppgaven med å diagnostisere psykiske plager hos voksne kvinner.  

Helsedirektoratet skisserer et behov for fortsatt å undersøke nytten av screeningverktøyet, og de ønsker videreført prosjekter relatert til dette. Hvis Helsedirektoratet mener at kunnskapsgrunnlaget for screening skal utvikles videre bør det skje i form av forskning av tilstrekkelig kvalitet med forhåndsdefinerte endepunkter.  

Ytterligere fragmentering av primærhelsetjenesten
Legeforeningen er bekymret for en ytterligere utvikling av isolerte søyler i primærhelsetjenesten. Forebyggende helsearbeid i familier (herunder oppdagelse av barselsdepresjon og tidlig intervensjon) må heller ta sikte på å styrke samarbeidet på tvers av virksomheter som arbeider med barn, familier og voksne. I dette arbeidet er fastlegen en sentral aktør. Et viktig hinder for godt samarbeid, er manglende muligheter til å kommunisere elektronisk med annet helsepersonell i kommunen.  

Det er lang tradisjon for at fastlegen tilbyr 6-ukers etterkontroll etter fødsel; en frivillig, gratis konsultasjon som de fleste kvinner benytter seg av. Dette er en helhetlig undersøkelse som fanger kroppslige forhold/ prevensjon, men hvor det også er vanlig å etterspørre nattesøvn, amming, kontakt med barnet, forhold i familien o.l., hvorpå urimelig slitenhet og eventuell depressivitet ofte naturlig kommer frem. Risikofaktorer for barselsdepresjon som tidligere depresjon og traumer/ belastninger under (tidligere) svangerskap/fødsel vil oftest være kjent for fastlegen gjennom egen oppfølging av kvinnen over lang tid.  

Fastleger bruker diagnostiske spørsmål som har god treffsikkerhet ved klinisk mistanke om depresjon. EPDS som skåringsverktøy kan inngå som et nyttig supplement til repertoaret av andre validerte skåringsverktøy som fastleger behersker og bruker der hvor det er klinisk mistanke om depresjon.  

På bakgrunn av dette mener Legeforeningen at det er gode faglig argumenter for å bevare rollefordelingen etter fødsel som før; barnet følges på helsestasjon (for ordinære kontroller) og mor hos sin fastlege som har kompetanse på diagnostikk, håndtering og behandling av sykdom. Det er imidlertid et betydelig potensiale for bedre kommunikasjon mellom helsestasjon og fastlege.  

Elektronisk meldingsutveksling mellom fastleger og helsestasjon
IKT og tekniske løsninger i helsetjenesten er en kritisk suksessfaktor for god pasientbehandling. Samhandlingsreformen har som mål å gi mer koordinerte tjenester og helhetlig behandling av pasientene. Dette skaper behov for IKT-støtte på tvers av helsetjenestene, også mellom fastlege, jordmor og helsestasjon. Oppdatert og tilgjengelig informasjon mellom tjenestene bidrar til kvalitetssikret og god oppfølging i behandlingsforløpet.  

Legeforeningen anbefaler at ressursinnsatsen nå heller rettes mot bedre samhandling og bedre IKT-verktøy mellom helsestasjon og fastlegekontor slik at barn, gravide og barselkvinner kan motta bedre og mer koordinerte tjenester.  

Med hilsen
Den norske legeforening

Geir Riise
generalsekretær

Bjarne Riis Strøm
fagdirektør 

Saksbehandler

Nina Finstad Medisinsk fagavdeling