Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi

Rhinologi

Nasal og paranasal polypose

(Rhinologisk utvalg/utvalg for kvalitetssikring, oppdatert 2015)

Nesepolypp er en mer eller mindre væskefylt, mer eller mindre stilket utposninger av neseslimhinnen med en gråblek, glatt overflate. 1 – 2 % av befolkning har nesepolypper.

Årsaken til polypp dannelse er en kronisk inflammasjon i neseslimmhinen (kronisk rhinosinusitt). Den eksakte patogenese er enda ikke klarlagt, men sykdomgruppe ser ut til å være svært heterogen og relatert til biofilm formasjon.

Polypper kan også være en manifestasjon av systemiske sykdommer som medikamentintoleranse (ASA/NSAID), astma, cystisk fibrose og Kartageners syndrom.

Diagnose: Anamnese: Vanligste symptom er nesetetthet og nasal/postnasal sekresjon. Tilleggs symptomer som er vanlige er nedsatt eller tap av luktesans. Trykksymptomer symptomer i ansiktet kan forekomme.

Undersøkelse: ØNH‑status inklusive naso‑/epipharyngoskopi. CT er aktuelt før evt. kirurgisk behandling. Ved ensidige nesepolypper bør det tas biopsi i forbindelse med endoskopisk undersøkelse for å utelukke malign sykdom. Barn under 15 år med nesepolypper bør utredes for cystisk fibrose.

Vi skiller mellom:

Stadium 1: Polypper synlige midtre nesegang

Stadium 2: Polypper fyller midtre nesegang.

Stadium 3: Polypper i midtre og nedre nesegang

Differensialdiagnoser: ‑ inverterte papillomer, antrochoanalpolypp, mukocele, menigo/ encefalocele, maligne svulster (plateepitelkarsinom, adeno‑/adenocystisk karsinom, sinunasal udifferensiert carcinom, olfaktorisk nevroblastom).

Behandling: Saltvann skylling. Stort volum lite trykk.

Nasale kortikosteroider i form av spray, pulver eller dråper skal forsøket i minst 3 måneder får man vurderer kirurgisk behandling. Mange av disse pasienter vil ha konstant behov for nasale steroider for å holde sykdommen i sjakk.

Systemiske steroid kur og antibiotika kan brukes for og kontrollereeksaserbasjoner.

Langtids lavdose makrolider ved påvist residiverende bakterielle inflammasjoner.

Pasienter med nasal polypose, astma og ASA intoleranse kan få en betydelig sykdomskontroll ved ASA deaktivering.

Kirurgisk Behandling: Der medikamentell behandling ikke gir tilfredsstillende bedring av pasientens livskvalitet bør kirurgsk behandling vurderes.CT bilder må være veiledende for grad av kirurgisk behandling. Prinsipper for kirurgi går ut på å fjerne polypper minimal invasiv og åpne trange områder slik at drenasje gjenskapes.

Komplikasjoner: Kronisk rhinosinusitt med polyposis nasi leder sjelden til orbitale eller intrakranielle komplikasjoner.

Kirurgisk behandling av kronisk rhinosinusitt vil kunne innebære risiko for komplikasjoner som: Blødninger, tap av luktesans, CSF lekkasje, meningitt, diplopi, Intraortital blødning.

Postoperativ oppfølging: På grunn av sin kroniske art vil enkelte pasienter få residiv av sine polypper. Forebyggende behandling med lokale nasale steroider over lang tid anbefales.