Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi

Rhinologi

Epistaxis

Arteriell eller venøs blødning fra slimhinnen i nesen, gjennom nesebor eller til svelget. Fremre neseblødning vanligst hos barn eller voksne. Bakre neseblødning vanligst hos eldre personer.

Kraftig blødning i tilknytning til traumer kan skyldes skade på store kar i ansiktet eller på skallebasis.

(Rhinologisk utvalg/utvalg for kvalitetssikring ØNHF 2010, oppdatert 2015)

Disponerende faktorer:

Lokale slimhinneforhold i nesen, hypertensjon, blodsykdom, karsykdom (morbus Osler), koagulasjons-forstyrrelse, blodfortynnende medikamenter, tumor.

Undersøkelsesmetoder:

Lokalisering av blødningsfokus ved hjelp av rhinoscopi, endoscopi, nasopharyngoscopi før og etter avsvelling.

Supplerende undersøkelser:

Avhengig av alvorlighetsgrad:

Hb; INR/thrombocytter/APTT; ev. ABO screeningObservasjon med tanke på hypovolemi og sjokkCT bihuler/epipharynx, ved livstruende epistaxis angiografi med mulighet for intervensjon/embolisering.

Behandling:

Avhengig av blødningens omfang, lokalisasjon og årsak. Anerkjente metoder er:

  • Etsing av blødningsfokus i slimhinnen (etsing gjennomføres stort sett ved hjelp av sølvnitrat unilateralt og etset stedet bør pensles med Glycerol etterpå).
  • Diatermi unilateralt, evt. under endoskopisk kontroll (bipolar diatermi med pinsett foretrekkes)
  • Fremre og/eller bakre tamponade med egnete tamponademateriell
  • Underbinding av kar eller embolisering kan være nødvendig

Tamponade kan gjennomføres med resorberbare materialer som f.eks. nasapore eller surgicel. Ellers kan det brukes ikke resorberbare tamponade material, bomullstrimmel med salve, Merocel, Rapid-Rhino e.l. materiale.Bakre tamponade kan utføres som en klassisk Bellocq tamponade. Ved tamponade utover 48 timer er det anbefalt profylaktisk antibiotika. Ved bruk av syntetiske materialer som f.eks. Bivona kateter eller Foley kateter bør man være forsiktig og det skal brukes kun ved spesielle tilfeller siden disse kan føre til perforasjoner og ulcerasjoner i nese skilleveggen og nekrose dannelser i nesecaviteten og columella området.

Applikasjon av flere tamponader etter hverandre medfører ofte skade intranasalt og er belastende for pas., derfor skal kirurgisk intervensjon vurderes tidlig i forløpet hvis man ikke kommer i mål med enkel tamponering. Muligheter er:Koagulasjon av blødningsfokus i narkose under endoscopisk kontroll. Klipsing/diatermi av Arteria sphenopalatina under endoskopisk kontroll.Ved blødninger fra Arteria Ethmoidale Anterior eller Posterior (forsyningsområdet fra A. Ophtalmica/A. Carotis Interna) kan det gjøres en underbinding/klipsing via Lynch incisjon. Tidlig kirurgisk intervensjon med klipsing av A. Sphenopalatina ved posterior epistaxis (flesteparten av blødningene kommer fra forsyningsområdet fra denne) har vist gode resultater. (1-4)

1.H. Rudert, S. Maune: Die endonasale Koagulation der Arteria sphenopalatina bei schwerer posteriorer Epistaxis. Laryngo-Rhino-Otol 1997; 76(2): 77-82

2.Snyderman CH1, Goldman SA, Carrau RL, Ferguson BJ, Grandis JR.: Endoscopic sphenopalatine artery ligation is an effective method of treatment for posterior epistaxis. Am J Rhinol. 1999 Mar-Apr;13(2):137-40.

3.Kumar S1, Shetty A, Rockey J, Nilssen E.: Contemporary surgical treatment of epistaxis. What is the evidence for sphenopalatine artery ligation? Clin Otolaryngol Allied Sci. 2003 Aug;28(4):360-3.

4.Wormald PJ1, Wee DT, van Hasselt CA.: Endoscopic ligation of the sphenopalatine artery for refractory posterior epistaxis. Am J Rhinol. 2000 Jul-Aug;14(4):261-4.