Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi

Otologi

Neoplasmer i mellomøret

Maligne neoplasmer i mellomøret lar seg vanligvis ikke skille fra de som er oppstått i den beinete del av ytre øregang.

Hovedmengden av disse svulstene er plateepitelkarsinom. Dessuten forekommer alle typer spyttkjertelsvulster i mellomøret, sarkom, lymfom, kjemodektomer,  neurinomer og andre sjeldne  maligne eller semimaligne  svulster. Benigne neoplasier er også  mangeartede.

(Otologisk gruppe/utvalg for kvalitetssikring ØNHF 2011)

Diagnose:

Disse svulstene er sjeldne. Vanlige symptomer er nedsatt hørsel, dottfornemmelse, rennende øre, øresus og vertigo. Otalgi kan være uttalt. Tidlig diagnose krever at man tenker på muligheten av neoplasme og utreder uklare . Vellykket dignose forutsetter at det tas materiale til histologisk undersøkelse ved mistanke om tumor i alle aldersgrupper. Vær spesielt mistenksom ved eksterne otitter når sykdommen er overveiende ensidig og ved lansomt progredierende facialispareser. Pulssynkron øresus kan være tegn på paragangliom eller AV-malformasjon.

Supplerende undersøkelser:

Behandlingsplanleggingen må baseres på biopsi, avansert billeddiagnostikk, audiologisk utredning og eventuelt EMG.

NB: Ved mistanke om glomustumor/paragangliom  er biopsitaking klart kontraindisert!

Behandling:

Svulster i mellomøret er sjeldne og bør behandles ved regionsykehus hvor det foregår oto-neuro kirugi. Hovedregelen for maligne svulster er omfattende lokal og regional kirurgi supplert med strålebehandling.

Komplikasjoner:

Prognosen ved maligne neoplasmer i mellomøret er dårlig  på bakgrunn av invasjon i ben og i dura.  Mulighetene for radikal kirurgi er ofte begrenset og  intrakranielle komplikasjoner, vaskulære katastrofer og komplikasjoner forøvrig er mange og stiller store krav til lindrende behandling og pleie.

Oppfølging:

Tilpassede  kliniske, radiologiske og eventuelt audiologiske kontroller.