Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi

Neoplasmer

Behandling av hode-/halskreft

Kreftsvulster i hode-/halsregionen omfatter mange forskjellige celletyper, organsystemer og lokalisasjoner fra velavgrenset hudkreft i ansiktet til svært omfattende primære karsinomer i munnhule, svelg, strupe, luftrør, bihuler, tinningbenet, spyttkjertler, maligne svulster i gl. thyreoidea, sarkom i kjevebein, primært lymfom i halsregionen med videre.

ØNH-kreft utgjorde i 2008 ca 4 % av alle kreftformer i Norge (Kreftregisteret). I rene tall var det forekomst av ca.750 pasienter med nydiagnostisert primær ØNH-kreft av totalt 24500 nye krefttilfeller. ØNH-kreft er dermed sjelden sammenlignet med de store kreftgrupper som mage-tarm, brystkreft hos kvinner, prostatacancer eller lungekreft.

Det er store variasjoner i utbredelse, aggressivitet og sjanse for langtidsoverlevelse > 5 år mellom ulike former kreft med range fra over 90 % til under 10 %. Behandling av kreft i ØNH-området er ofte meget komplisert og ressurskrevende. Mange pasienter må få en kombinasjonsbehandling som er til tider svært plagsom med mye bivirkninger. Beslutninger om behandlingsstrategi krever samarbeid i tverrfaglig team. Både strålebehandling og kirurgi kan gi funksjonsforstyrrelser og kosmetisk sjenerende resultat. Det er krevende med informasjon, forberedelser og gjennomføring av kompliserte behandlingsregimer.

Det er betydelige utfordringer i diagnostikk, behandling og rehabilitering for pasienter med hode-/halskreft. 

(Utvalg for hode-halskreft/utvalg for kvalitetssikring 2011).

Etiologi:

Plateepitelkarsinomer i munnhule, svelg og strupe: Høyt forbruk av tobakk og alkohol er velkjente risikofaktorer. Humant papillomavirus (HPV), jernmangel, redusert tannstatus.

Karsinomer i cavum nasi og bihuler: Nikkeleksponering (plateepitelkarsinom); trestøveksponering (harde treslag - adenokarsinom, bløte treslag - plateepitelkarsinom). 

Nasofaryngealt karsinom: Epstein-Barr-virus (EBV).

Stadig flere pasienter rammes av ØNH-kreft selv uten alkoholkonsum og røyking. Debutalderen for ØNH-kreft er mest vanlig etter sekstiårsalderen og ganske uvanlig under førtiårsalderen. Mindre enn 5 prosent av pasientene er yngre enn førti år ved diagnostisering, men det kan forekomme enkeltvis helt ned til tidlig barnealder. Det vanligste steder med forekomst av kreft i ØNH-området hos de unge pasientene er i mobil tunge, halsmandel, spyttkjertel og glandula thyreoidea.

Diagnostiske prosedyrer og utredning:

Etter påvisning av hode-/halskreft (biopsi, FNAC) skal de fleste pasienter med høy prioritet innen 2 uker få utført klassifiseringsprosedyrer med CT/MR av primær tumorregion, CT collum/thorax evt abdomen og i utvalgte situasjoner (origo incerta, residiv) PET/CT. Panendoskopi utføres hos mange pasienter utenom hudkreft, spyttkjertelkreft og thyreoideakreft, høy alder og komorbiditet kan være en kontraindikasjon. Basert på informasjon fra kliniske funn, biopsi/FNAC, bildediagnostikk og panendoskopi gjøres det i en vurdering av stadium og TNM-klassifikasjon tverrfaglig team . På tverrfaglig onkologimøte – når alle fakta er på plass – bestemmer ØNH-kirurg og onkolog i felleskap hvilken behandlingstrategi som er den beste; gjerne i samarbeid med kjevekirurg, plastikkirurg og andre.

Halsmetastase(r) med ukjent utgangspunkt:

Dersom punksjonscytologi viser plateepitelkarsinomceller, er det mest sannsynlig at lokalisasjon av primærtumor foreligger i hode-halsområdet, spesielt dersom metastasen sitter i øvre 2/3 av collum. Dersom metastasen befinner seg supraclavikulært, finnes primærtumor utenom ØNH, for eksempel i lunge, bryst eller GI-traktus. Utredningen skal alltid omfatte komplett ØNH-status, panendoskopi med biopsier fra nasofarynx og ipsilateral tonsillektomi. «Laterale halscyster» hos pasienter over 30-40 år kan representere metastase fra plateepitelkarsinom i oropharynx (derfor indikasjon for ipsilateral tonsillektomi). PET-CT anvendes som supplerende undersøkelse.


Behandling:

De fleste pasienter med hode-/halskreft mottar en kombinasjon av kirurgisk behandling og strålebehandling (ekstern stråling med fotoner). Lokalisert kreftsvulst på underleppen fjernes med kirurgi alene mens f eks basaliomer med kosmetisk eller funksjonell vanskelig beliggenhet responderer meget godt på ekstern strålebehandling med elektroner. Små velavgrensete plateepitelkarsinomer i munnhule, svelg, tunge eller strupe kan fjernes med endoskopisk veiledet laserkirurgi. For mer inngående informasjon vedrørende de mange ulike og til dels svært omfattende behandlingsstrategier henvises til Helsedepartementets publikasjoner og til Oncolex fra Oslo Universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet-Radiumhospitalet.


Komplikasjoner til behandling:

  • Respirasjonsproblemer (trakeostomi)
  • Svelgeproblemer (PEG)
  • Xerostomi og permanent nedsatt smaks-/luktesans
  • Osteoradionekrose, spesielt i underkjeven etter strålebehandling - indikasjon for opptil flere serier med oksygenbehandling i trykkammer (HBO)

Oppfølging:

Som hovedregel fordeler kontrollene seg over en tidsperiode på minimum 3 og opptil til 5 år (hver 3. mnd de første 2 år, deretter hver 4.-6. mnd). I de fleste tilfeller forekommer residiv innen 18 måneder, relativ mange pasienter særlig med tobakk/alkohol anamnese har en risiko for å utvikle second primary i perioden. Godt samarbeid med pasientens primærlege er nødvendig for å håndtere noen av de mange vanlige plager og senvirkninger av behandlingen, for å få tak i eventuelle residiv eller ny svulst. Etter en tid med kontroll ved universitetssykehus kan ofte ØNH-avdelinger ved lokalsykehus overta rutinekontroller, eventuelt desentraliserte kreftavdelinger ved behov for palliasjon. I fremtiden blir det høyst sannsynlig et økende krav å få til effektive pasientforløp.