Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi

Audiologi

Asymmetrisk hørselstap

(Audiologisk utvalg/utvalg for kvalitetssikring ØNHF 2011).

Innledning:

Definisjon på asymmetriske hørselstap kan variere, men en forskjell på 15 dB på en frekvens eller 10 dB på to eller flere frekvenser, dersom terskel ligger nært normalområdet, kan angis som asymmetrisk. Ved større hørselstap vil disse grensene utvides. Et asymmetrisk hørselstap kan være konduktivt eller sensorinevrogent.

Diagnostikk:

Basert på sykehistorie, anamnese, otoskopi, stemmegaffelprøver og rentoneaudiometri vil en vanligvis kunne skille mellom konduktive og sensorinevrogene hørselstap. Ensidige konduktive hørselstap vil i mange tilfeller kunne behandles kirurgisk.

Et sensorinevrogent asymmetrisk hørselstap må utredes med tanke på evt. retrocochleær årsak. Her kan mistenkes vestibulært schwannom som bør medføre utførelse av ABR-måling og/eller henvisning til MR caput/tinninbein. Det finnes også en rekke muligheter for asymmetriske hørselstap av cochleær årsak, og hypacusis subita (plutselige hørselstap) er ikke helt uvanlig. Det kan være trykktraumer men også cochleær dysfunksjon av ukjent årsak.

Menieres lidelse vil også oftest opptre med ensidig utfall, i hvert fall i starten, og både audiometri (rentone, ABR) sammen med anamnese vil være viktig for å fastslå denne diagnosen.


Behandling:

Ved ensidige hørselstap tilbys i økende grad utprøving av høreapparat på det aktuelle øret, særlig hos barn. En del vil dog velge å klare seg uten høreapparat da de føler god nok hørselfunksjon med sitt ene gode hørseløre. Hodeskyggeeffekten (opp til 20 dB over 1 kHz) kan medføre visse problemer og noen få velger en CROS-løsning (Contralateral Routing Of Signals) mens andre kan bruke benforankret høreapparat (BAHA) på den dårlige siden. Evnen til lokalisering av lyd vil i praksis fortsatt være redusert. Er det dårlige øret helt døvt, vil kun CROS eller BAHA være aktuelt.

Ved asymmetriske hørselstap der begge ører er affisert, kan det være aktuelt med to høreapparater, men dette er gjerne avhengig av graden av hørselstap. Velges ett apparat er det også spørsmål om hvilket øre som det skal gis forsterkning til. Er det dårligste øret svært dårlig, bør høreapparatet settes på det beste øret, mens det motsatt kan være tilfelle, dersom det beste øret kun er lett nedsatt.


Oppfølging:

Ved ukjente cochleære lidelser vil det være aktuelt å gjennomføre kontroller med fornyede audiometriske tester, dette for å se om det har skjedd endringer i en eller annen retning.

Asymmetriske sensorinevrogene hørselstap er ikke veldig vanlig da de fleste sensorinevrogene tap er aldersbetingede eller støyskader, og begge disse tilstander har oftest et symmetrisk bilde selv om små sideforskjeller kan forekomme.