Torsdag 30. juni ble partene enige om årets normaltariff. Det innebærer en økning av rammen på 3,4 prosent, noe som tilsvarer en inntektsøkning som er i tråd med oppgjøret i offentlig sektor. Ny normaltariff trer i kraft fra 1. juli.
– Vi har fått til en akseptabel økning i økonomien, noe som øker de fleste takstene. I tillegg har vi fått gjennomslag for takstendring både for avtalespesialistene og fastlegene, sier Rime.
Normaltariffen regulerer økonomien og rammevilkårene innenfor fastlege- og avtalespesialistordningen. Forhandlingene foregår mellom Legeforeningen på den ene siden og Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene og Kommunesektorens organisasjon på den andre (KS)
Situasjonen i fastlegeordningen er fortsatt helt avhengig av en ekstraordinær satsing.
– Finansieringen som er nødvendig for å løse krisen i fastlegeordningen kommer ikke i normaltarifforhandlingene, men er et politisk ansvar som må resultere i økte bevillinger i statsbudsjettet for 2023. Den kritiske situasjonen i fastlegeordningen er likevel en faktor som har spilt inn i forhandlingene. Det har gjort at oppgjøret har vært krevende og trukket ut i tid, forklarer Rime.
Enigheten i normaltariffen omfatter også penger til utvikling av EPJ, det såkalte EPJ-løftet. Legeforeningen har i tillegg satt av ekstra midler av rammen for å styrke bærekraften i SOP.
I tråd med handlingsplanen for allmennlegetjenesten har partene i forkant av forhandlingene hatt en omfattende gjennomgang av fastlegetakstene. Dette betyr en del endringer og justeringer i den nye normaltariffen. Oversikt over disse endringene vil bli publisert innen kort tid.
Under forhandlingene fremmet Legeforeningen et krav om utvidet bruk av kveldstakster. Bakgrunnen var kapasitetsutfordringer i fastlegeordningen, og at en del fastleger må benytte ettermiddag og kveld for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Legeforeningen mener at fastlegenes arbeid i dette tidsrommet må honoreres høyere, på samme måte som ordningene for andre yrkesgrupper i norsk arbeidsliv. Staten har avvist Legeforeningens krav om utvidet bruk av kveldstakster. I årets forhandlingsprotokoll har Legeforeningen derfor tatt inn ensidig protokoll.
– Stadig flere innbyggere står uten fastlege noe som øker presset på gjenværende leger. Mange pasienter må oppsøke legevakt for å få den hjelpen de trenger. Situasjonen gjør at det er vanskelig for fastlegene å unngå pasientbehandling utenfor ordinær åpningstid. Det hadde vært rimelig at slikt overtidsarbeid ble kompensert på samme måte som for andre yrkesgrupper, sier Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen.
Det er også behov for en gjennomgang av takstene for avtalespesialistene. Legeforeningen har derfor videreført en protokoll om et partssammensatt arbeid om dette, der staten også skal være involvert.
– Dette arbeidet skal være avsluttet innen neste års forhandlinger. Vi håper det vil bidra til en utvikling av takstsystemet som understøtter behovet for spesialisttjenester utenfor sykehus, avslutter Anne-Karin Rime.
Ytterligere informasjon om oppgjøret vil bli sendt ut i et eget medlemsbrev. Se takstendringene på våre sider om normaltariffen.