2019

Helsenæringen bør styrke den offentlige helsetjenesten

Legeforeningen var klare med sine budskap da Næringskomiteen hadde høring om helsenæringen.
Vilde Baugstø
12. juni 2019
Foto: Stortinget
Marit Hermansen og Christer Mjåset under høringen om den nye helsenæringmeldingen. Skjermdump: Stortinget webtv.

For første gang legges det frem en stortingsmelding om helsenæringen. Med den ønsker Regjeringen å bidra til økt verdiskaping i norsk økonomi, flere lønnsomme arbeidsplasser og en bedre og mer effektiv helse- og omsorgstjeneste.

Tirsdag 11. juni var det derfor en høring om helsemeldingen.

President i Legeforeningen, Marit Hermansen, og visepresident Christer Mjåset, deltok på høringen fra Legeforeningen.

Viktig med ny teknologi
Hermansen understreket at Legeforeningen er positive til alle tiltak som styrker kvaliteten og effektiviteten i de norske helsetjenestene,  og at dette innebærer en styrking av den norske helsenæringen.

- Et hovedmål med å styrke helsenæringen bør være at det faktisk bidrar til bedre helsetjenester for alle – og en styrking av den offentlige helsetjenesten. Legene står i front, og har alltid gjort det, for å utvikle faget. Vi har gjennom årene bidratt til mange medisinske og teknologiske gjennombrudd som kommer pasientene raskt til gode, sa hun.

Hermansen understreket også viktigheten av å ta i bruk ny teknologi og behandlingsmetoder, fordi det gir bedre og mer effektiv behandling.

- Dette skjer i dag på tross av, og ikke på grunn av dagens organisering. For å få til økt innovasjonstakt i sykehusene kreves det flere grep - slik at klinikerne i større grad kan sette retning på utviklingen, i samarbeid med teknologene. Da trengs flere arenaer og flere ressurser øremerket for et slikt samarbeid.

Kliniske studier
Christer Mjåset påpekte at denne meldingen kan legge til rette for en mer effektiv e-helseutvikling i form av åpne IKT-standarder i et konkurrerende marked.

- Anskaffelsesstrategier som bidrar til monopolisering kan svekke leverandørmarkedet, og innovasjonen flyttes i verste fall til en delstat i USA, sa han og la til:

- Vårt tredje budskap i dag handler om kliniske studier og at terskelen for deltakelse for norske pasienter bør senkes. Et grelt eksempel på dette er at norske kreftpasienter ikke får delta i nordiske kreftstudier fordi Kontor for Utenlandsbehandling ikke har hjemmel til å betale reiseutgiftene.

Mjåset slo fast at dette ikke er en stor kostnad, at behandlingen representerer en potensiell innsparing for norske skattebetalere, og at Norge går glipp av å være i forskningsfronten.

- Kløften mellom teknologer, forskere og klinikere er i dag for vid. Det må ryddes opp i, avsluttet Mjåset.

Les hele høringsnotatet her: