2019

Bedre helsetjenester til de som trenger det mest

Med nasjonal helse- og sykehusplan i horisonten, tok landsstyret fatt på den helsepolitiske debatten om samhandling.
Daniel Wærnes
5. juni 2019
Helsepolitisk debatt om samhandling
SAMHANDLING PÅ DAGSORDEN: Håvard Ravnestad, styremedlem i Ylf, utfordrer panelet fra talerstolen. Fra venstre: Nicolai Møkleby (HSØ), Svein Kjosavik (Stavanger universitetssykehus), Wenche Dehli (Kristiand kommune) og Nina Mevold (adm. dir. Sykehuset i Kristiansand).

Samhandling vil være et av fire temaer i den kommende Helse- og sykehusplanen. Den helsepolitiske debatten tok derfor for seg temaet under landsstyremøtets åpningsdag.

- Denne diskusjonen handler om de pasientene som trenger oss aller mest, sa Tidsskriftet-redaktør og konferansier, Are Brean, før han ga ordet til Anne-Karin Rime.

Rime, leder av Legeforeningens arbeidsgruppe for samhandling og påtroppende leder i Overlegeforeningen, innledet debatten:

- Vi må kalle en spade for en spade og slutte å bruke samhandling som et annet ord for prioritering. Samhandling er ikke et magisk pulver man kan drysse over ressurs- og prioriteringsproblemer.

Nicolai Møkleby, leder for analyseområdet ved Helse Sør-Øst (HSØ), og Anders Grimsmo, professor ved NTNU, ga i sine innledninger en god beskrivelse av utfordringene med samhandling, før panelet inntok plassene.

God samhandling handler om kontinuitet

- Vi må unngå et svarteper-spill – hvor det blir viktigere hvilke budsjett kostnaden faller på, enn hva som er best for pasienten, sa Svein Kjosavik, samhandlingslege ved Stavanger universitetssykehus og paneldeltaker.

Under debatten med landsstyret ble det tydelig at mange har kjent på konsekvensene av mangelfull samhandling. Et spørsmål som gikk igjen var naturlig nok hvordan sykehus og kommune kan samarbeide for å gi bedre oppfølging og behandling av pasientene.

- Bunnlinjen for god samhandling er kontinuitet - både i kommunen og på sykehusene, sa Marit Karlsen, fastlege i Kautokeino. Karlsen satt i panelet.

Flere av delegatene presenterte eksempler på samhandlingsløsninger som må vurderes grundig, blant annet å se nærmere på antall forvaltningsnivåer:

- Med to forvaltningsnivåer faller pasienter imellom, sa Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin. Han utfordret panelet på å opprette ett felles, statlig forvaltningsnivå for hele helsetjenesten.

Møkleby kunne bekrefte at HSØ vurderer dette grundig.

Foreslår bedre samhandlingsarenaer

Legeforeningen foreslår nye samhandlingsarenaer, både lokalt og nasjonalt. I den nasjonale samhandlingsarenaen ønsker man to årlige møter mellom RHF-direktørene, KS, Legeforeningen og staten.

- Vi har en fastlegekrise, en kommende eldrebølge og stort press på kommunene. Partene må bruke den nye, nasjonale samhandlingsarenaen til å bli enige om ansvarsfordeling og tiltak på nasjonalt nivå, sa Rime.

Nina Meland, administrerende direktør for Sykehuset Sørlandet, erkjente forbedringspotensial i relasjonen mellom sykehus og kommune og var glad for at Legeforeningen igjen setter samhandling på agendaen.

- Det er helt avgjørende at vi finner bedre måter å jobbe på. Det handler om å finne ut hvilke oppgaver som best løses på hvilke nivå.  Samhandling må prioriteres og dette må man fokusere på. Vi har mange nok, men ikke gode nok samhandlingsarenaer.

Sentralstyremedlem og kommuneoverlege Ole Johan Bakke plukket opp tråden og var glad for erkjennelsen. Han var opptatt av å styrke den medisinskfaglige ledelsen i kommunene.

- Mangel på medisinskfaglig ledelse er et like stort problem som manglende samhandling mellom klinikere. Kommunene må profesjonaliseres, for i dag stiller helseforetakene med en helt annen kompetanse. På den måten sikrer vi likeverdighet mellom partene som skal samhandle, sa Bakke til forsamlingen.