- Avgjørelsen er praktisk viktig for alle leger. Kjennelsen til ankeutvalget vil også ha betydning for øvrig helsepersonell som står i en tilsvarende situasjon, sier advokatfullmektig Jan Eikeland i Legeforeningen. Han har sammen med advokat Hanne Riise-Hanssen bistått legen gjennom alle rettsinstanser.
Legen i den konkrete saken er ansatt i et helseforetak. - Men avgjørelsen vil også ha tilsvarende betydning for næringsdrivende leger, fordi fylkesmannen er klageinstans for alle saker hvor pasienter ber om at opplysninger i en pasientjournal skal rettes eller slettes, forklarer Eikeland.
Bakgrunn – retting i journal
Utgangspunktet for saken er en pasient som mener at en lege har nedtegnet opplysninger i en innkomstjournal som baserer seg på en undersøkelse som etter pasientens syn aldri ble gjennomført. Pasienten krevde derfor at legen rettet journalen.
Legen mener at undersøkelsen ble gjennomført, og ville derfor ikke rette opplysningene med bakgrunn i den lovpålagte dokumentasjonsplikten for helsepersonell. Legens arbeidsgiver har støttet legen i at det ikke er grunnlag for å rette journalen.
Pasienten klagde derfor saken inn for fylkesmannen, som avgjorde at vilkårene for retting og sletting av journalen ikke var oppfylt. I sin begrunnelse skriver fylkesmannen at «det ikke er mulig å fastslå med nødvendig sikkerhet hva som skjedde under den aktuelle undersøkelsen». Fylkesmannen fant derfor at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at journalen gir en «feilaktig eller misvisende beskrivelse».
Tapte i tingretten
I etterkant av fylkesmannens avgjørelse stevnet pasienten legen for Oslo tingrett med påstand om at journalen skulle rettes. Med bistand fra Legeforeningens advokater krevde legen at søksmålet skulle avvises. Begrunnelsen er at systemet både i helselovgivningen og tvisteloven innebærer at legen ikke kan være saksøkt i en sak hvor fylkesmannen er klageinstans og har fattet et enkeltvedtak. Pasienten må i så fall saksøke staten ved fylkesmannen.
Oslo tingrett ga pasienten medhold i at legen var rett saksøkt, og at det underliggende spørsmålet om retting av pasientjournalen dermed kunne fremmes for tingretten med legen som saksøkt.
Vant i lagmannsretten
Legen anket saken til Borgarting lagmannsrett, som enstemmig avgjorde at søksmålet skulle avvises. Det framgår av premissene i kjennelsen fra lagmannsretten at det ikke vil være adgang til å saksøke den enkelte ansatte i et helseforetak i stedet for eller i tillegg til å reise søksmål mot staten for overprøving av fylkesmannens vedtak.
Forkastet av Høyesterett
Pasienten anket deretter saken til Høyesterett. For at en sak skal slippes inn til behandling i Høyesterett, må det først foreligge samtykke fra ankeutvalget.
Høyesterett forkastet imidlertid anken 4. juli. I den enstemmige kjennelsen finner ankeutvalget det klart at anken fra pasienten ikke kan føre fram. Så lenge utvalget er enstemmig i sin avgjørelse, kan de avvise anker uten nærmere begrunnelse.
Det er ikke mulig å overprøve en avgjørelse fra Høyesteretts ankeutvalg. Kjennelsen er dermed rettskraftig, og innebærer at det ikke vil være mulig å saksøke leger i spørsmål om retting og sletting av pasientjournaler.
- En pasient som ønsker retting i journal, men hvor legen ikke vil rette, må først klage til fylkesmannen. Dersom pasienten ikke er enig med fylkesmannens vedtak, vil pasienten måtte saksøke fylkesmannen. Dette innebærer at leger i slike tilfeller vil bli innkalt som vitne, men slipper risikoen og belastningen ved å bli saksøkt, opplyser Jan Eikeland.