Veileder til forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)

04. juli 2019

Høringsuttalelse

Veileder til forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)
Den norske legeforening takker for invitasjon til å gi høringssvar.

Formålet med Veileder til forskrift om svangerskapsavbrudd (heretter Veilederen) er å bidra til felles forståelse av Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) slik at det blir gitt et forsvarlig og likeverdig tilbud til abortsøkende kvinner i alle deler av landet. Veilederen erstatter Håndbok for abortnemndarbeid (heretter "Håndboken") som sist ble oppdatert i 2013.

Veilederen består av 12 kapitler som er godt strukturert. Språket er lett forståelig, og det er en fordel at Veilederen har blitt noe kortere enn Håndboken. Under hvert kapittel er det stort sett gitt både utfyllende kommentarer og henvisning til rettslig grunnlag. Dette gjør at Veilederen blir oversiktlig og mer brukervennlig.

Legeforeningen mener at det generelt er ønskelig med overgang til digital kommunikasjon, også for klagesaker til abortnemnda, noe som ennå mangler, se for eksempel kap. 8: «De originale papirene sendes i posten til sekretær/møteforbereder ved den sentrale abortklagenemnda».

Legeforeningen vil påpeke at dersom formålet er å oppnå mer samstemt forståelse og etterlevelse av forskrifter og paragrafer blant nemndsmedlemmene, for dermed å sikre lik praksis, lik saksgang og likeverdige tjenester, ville det vært en fordel å få kjennskap til omfanget av uønsket variasjon på området, og hvordan dette skal følges opp etter at ny Veileder trer i kraft.

Legeforeningen forundres over at fastlegen ikke nevnes som ressurs. I kapittel 1 (Om fremsettelse og behandling av begjæring om svangerskapsavbrudd) §2, heter det: «Helsetjenesten har et særlig ansvar for å informere om den bistand samfunnet kan tilby kvinner som velger å fullføre svangerskapet. Det skal foreligge rutiner for informasjon om oppfølging og rådgivning utover den rådgivningen som sykehuset selv kan tilby. Aktuelle instanser kan være: medisinsk genetisk veiledning, sosialkontor, familievernkontor og helsestasjon.» Her kunne fastlegen med fordel vært nevnt. Fastlegen har ofte god og langvarig kjennskap til kvinnen, hennes ressurser, familie og nærmiljø.

I kapittel 5 (Protokollførsel og meldinger) §19, vil Legeforeningen påpeke at forskriftstekst og kommentar kan misforståes og/eller oppleves uklart. Det fremgår av forskriften § 19 at;
«Ved nemndbehandling skal vedtaket med begrunnelse innføres i nemndsprotokollen med datoangivelse og nemndsmedlemmenes underskrift. Kopi av journalopplysningene skal sendes den lege som har videreformidlet kvinnens begjæring om svangerskapsavbrudd til sykehuset eller annen institusjon.»

I kommentarene til denne bestemmelsen heter det: «Nemndsprotokollen og alle sakens dokumenter i forbindelse med behandlingen av begjæringen om svangerskapsavbrudd (inkludert vedtaket) er ikke del av kvinnens pasientjournal, og skal oppbevares helt atskilt fra pasientjournalen. Nemndsprotokollen og sakens dokumenter skal oppbevares på sykehuset separat fra kvinnens pasientjournal i 10 år.»

Legeforeningen antar at man her har ment å skille mellom journalopplysninger og saksdokumenter knyttet til søknaden om svangerskapsavbrudd. Førstnevnte skal sendes i kopi til henvisende lege, sistnevnte skal holdes adskilt fra pasientjournalen og oppbevares i 10 år. Vi ser imidlertid at det her er rom for både misforståelser og feiltolkninger. Det bes derfor om at dette tydeliggjøres. Det bør også tydeliggjøres hva som skal føres i pasientjournal og hva som skal holdes adskilt, slik at det ikke oppstår usikkerhet rundt dette.

Oppsummert mener Legeforeningen at Veilederen er pedagogisk og enkel å lese. Fastlegens rolle bør imidlertid integreres og beskrives tydeligere. I kapittel 5 (Protokollførsel og meldinger) og §19 foreligger en mulighet for motstridene tolkning av forskriftsteksten og kommentaren som bør avklares. Det ville vært en fordel å få kunnskap om omfanget av uønsket variasjon i dagens praksis, og hvordan dette skal følges opp etter at ny Veileder trer i kraft. For øvrig er det viktig å sørge for at Veilederen får status som noe mer enn et oppslagsverktøy. Det innebærer at det etableres systemer som sikrer at Veilederen følges i praksis.

Med hilsen Den norske legeforening

Geir Riise
Generalsekretær

Bente Kristin Johansen
Fagsjef

Saksbehandler

Bente K. Johansen Medisinsk fagavdeling