Bedre og sikrere innlogging på nettsidene til Legeforeningen!

Innlogging på Legeforeningens nettsider vil erstattes med en sikrere og bedre løsning, mer informasjon kommer snart!

Den private innboksen i portalen forsvinner i løpet av kort tid. Varsel om dette ble lagt ut på meldingssiden 11. juni 2019.

Forslag til nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanninger - Medisinutdanningen

14. januar 2019

Høringsfrist 18.02.2019

Fristen er utløpt

Fristen er utløpt, men du kan fortsatt laste opp eller endre ditt høringssvar.

Høringsgrunnlag

Kunnskapsdepartementet (KD) har sendt ut forslag til nasjonale faglige retningslinjer for medisinutdanningen på høring. Se vedlagte høringsbrev og forslag til nasjonale faglige retningslinjer for medisinutdanningen i Norge.

Et sentralt budskap i Stortingsmelding 13 "Utdanning for velferd – samspill for høyere utdanning" er at utdanning og forskning må fremskaffe kompetanse som er innrettet mot tjenestens/samfunnets behov. Som ledd i oppfølgingen av dette har det blitt vedtatt en felles rammeplan for de 19 helse- og sosialfaglige utdanningene. Videre er det besluttet at det skal utarbeides nasjonale retningslinjer for de enkelte utdanningene, herunder medisinutdanningen.

Retningslinjene vil være førende for medisinutdanningen i Norge. Hensikten med retningslinjene er å sikre et nasjonalt likeverdig, faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres her en felles sluttkompetanse, uavhengig av hvor de er utdannet.

Retningslinjene er utformet i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), jfr. det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring som beskriver kvalifikasjonsnivåer i form av læringsutbytte, og som er et verktøy for å kunne sammenligne ulike lands utdanningssystemer med hverandre.

De nasjonale retningslinjene skal utformes i tråd med tjenestens kompetansebehov og brukeres behov for kvalitet i tjenesten, oppdatert og forskningsbasert kunnskap, sentrale politiske føringer og nasjonale reformer, i tråd med utvikling av utdanningssektoren og helse- og sosialsektoren, samt nasjonalt og internasjonalt regelverk, og imøtekommer samfunnets nåværende og fremtidige behov for kompetanse.

Læringsutbyttebeskrivelsene er delt inn i syv kompetanseområder der det første området beskriver den kjernekompetansen legen skal sitte igjen med etter endt utdanning og de øvrige seks beskriver de kompetanseområdene som er nødvendige for å kunne fungere som lege.

Organisasjonsleddene bes om bl.a. å vurdere om læringsutbyttebeskrivelsene beskriver den nødvendige kompetansen den nyutdannede legen skal sitte igjen med etter endt utdanning og som skal danne et grunnlag for videre spesialisering. Vi ber høringsinstansene i tillegg vurdere om retningslinjene i for stor grad vil begrense den akademiske friheten utdanningene har i dag. Vi stiller også spørsmål om retningslinjene vil ivareta behovet samfunnet har for kompetanse i medisin i årene fremover.

Saksbehandler

Øydis Rinde Jarandsen Medisinsk fagavdeling