Bedre og sikrere innlogging på nettsidene til Legeforeningen!

Innlogging på Legeforeningens nettsider vil erstattes med en sikrere og bedre løsning, mer informasjon kommer snart!

Den private innboksen i portalen forsvinner i løpet av kort tid. Varsel om dette ble lagt ut på meldingssiden 11. juni 2019.

Forslag til endringer i pasientskadeloven og forskrifter til loven - Endringer i tilskuddsordningen for privat helsetjeneste mv

25. juni 2019

Høringsuttalelse

Forslag til endringer i pasientskadeloven og forskrifter til loven - Endringer i tilskuddsordningen for privat helsetjeneste mv

 Det vises til departementets høringsbrev av 19. juni d.å. med tilhørende høringsnotat. Høringsfristen er 1. oktober. 

Høringsnotatet har vært sendt til relevante organisasjonsledd i Legeforeningen. Sammen med disse innspill er høringsnotatet også behandlet av Legeforeningens sentralstyre. 

Legeforeningen mener ordningen med Norsk Pasientskadeerstatning i stor grad fungerer etter intensjonen. Det objektiviserte ansvar ordningen innebærer gjør at norsk helsepersonell i liten grad preges a frykt for erstatningsrettslig ansvar. Dette legger til rette for åpenhet om feil og forhindrer «defensiv medisin». Av den grunn er vårt inntrykk at ordningen i hovedsak hatt alminnelig oppslutning blant aktørene i helsetjenesten – også de som driver privat helsetjeneste uten offentlige tilskudd. Vi er likevel kritiske til størrelsen på tilskuddene som nå foreligger. Spesielt i tilskuddsgruppene 9 og 9a er tilskuddene så vidt høye at de kan påvirke det totale tjenestetilbudet i norsk helsetjeneste. Legeforeningen mener det er behov for å vurdere andre tiltak enn de som foreslås for å håndtere de kostnadene som den aktuelle delen av ordningen representerer. 

Høringsnotatet redegjør i liten grad for de endringer som foreslås for hver enkelt helsepersonellgruppe samt vurderinger av risikogrupper. Det etterlyses også en mer detaljert drøfting av det tallmaterialet som allerede foreligger. Endringene i inndelingen i ulike helsepersonells risikogrupper er ikke godt nok redegjort for i notatet.

Private aktører uten offentlig avtale gir et viktig supplement til den totale kapasiteten i spesialisthelsetjenesten. Ordningen med fritt behandlingsvalg og andre kjøpsordninger tilsier at slike aktører også i større grad kan bidra til å ivareta det offentlige «sørge for» ansvaret til befolkningen i fremtiden. 

I høringsnotatet presenteres det to modeller. Modell A der tilskuddet økes fra 1.1.2020 og modell B der tilskuddet økes gradvis over 10 år. Legeforeningen støtter modell B der økningen i innskudd relatert til erstatningsbeløp fases inn over 10 år. Blant annet for å øke den økonomiske forutsigbarheten for virksomhetene. Selv med en opptrapping over 10 år vil det endelige tilskuddsbeløpet være i en størrelsesorden som vil kunne gjøre det vanskeligere å etablere og drifte private tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten, spesielt innenfor øyefaget og kirurgiske fag. En økning av tilskuddssatsene i tråd med forslaget vil også kunne føre til høyere kostnader for pasientene.

Under enhver omstendighet stiller vi spørsmålstegn ved hensiktsmessigheten av å skille ut kirurger og øyeleger som egen gruppe da det også innad i denne gruppen vil være ulik praksisprofil som igjen vil bety ulik risiko for skader. Særlig innen kirurgi bør det i så fall differensieres i større grad.  

Legeforeningen er kjent med at det er betydelige administrasjonskostnader i ordningen som er beregnet til om lag en tredel av kostnadene i ordningen. Aktørene i den offentlige helsetjenesten får denne kostnaden dekket over statsbudsjettet slik at det ikke er en del av deres tilskudd til NPE. NPE er en offentlig ordning etablert for å gi pasienter i norsk helsetjeneste erstatningsrettslig dekning utover hva som følger av ordinær erstatningsrett. Ordningen er i en monopolsituasjon da det ikke åpnes for private forsikringsaktører i ordningen. Legeforeningen mener at det er klare fordeler ved at en slik ordning som NPE er offentlig drevet, men at det da også er naturlig at administrasjonen av hele ordningen - inklusive den del som gjelder private helsetjenester - finansieres over statsbudsjettet. Alternativt må man på nytt undersøke om det finnes private forsikringsaktører som er villige til å yte tjenester på det ansvarsgrunnlag ordningen innebærer. 

 

 

Med hilsen
Den norske legeforening

Geir Riise
Generalsekretær

Lars Duvaland     
Avdelingsdirektør/advokat

 

 

 

 

 

 

Saksbehandler

Pål Alm-Kruse Avdeling for jus og arbeidsliv