Landsstyresak – Lovendringer – Komiteer og råd for ivaretakelse av Legeforeningens arbeid med spesialist- og etterutdanning

19. februar 2018

Høringsfrist 18.04.2018

Fristen er utløpt

Fristen er utløpt, men du kan fortsatt laste opp eller endre ditt høringssvar.

Høringsgrunnlag

I forbindelse med endringene i spesialistutdanningen og innføring av ny spesialistforskrift 8. desember 2016, bortfalt de Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger. Selv om spesialistforskriften tydeliggjør spesialitetskomiteenes ansvar, bortfaller regulering av sammensetning og funksjonstid for spesialitetskomiteene og spesialitetsrådet. Det oppstår da et behov for at Legeforeningen regulerer disse forhold i sitt interne regelverk.

Legeforeningen har en sentral posisjon i arbeidet med spesialist- og etterutdanningen av leger, herunder spesialistutdanningen av leger. Legeforeningen har organisert store deler av sitt arbeid med slike spørsmål i en råd- og utvalgsstruktur som ivaretar ulike deler av spesialist- og etterutdanningen. I hovedsak kan organiseringen av råd og utvalg sies å være delt i følgende:

1. Spesialitetskomiteene
2. Turnusrådet
3. Spesialitetsrådet
4. Utvalg innenfor kompetanseområdene

Spesialitetskomiteene og Spesialitetsrådet har vært regulert i de Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger. Turnusrådet og utvalg for Kompetanseområdene har vært regulert gjennom mandat vedtatt av sentralstyret.

I den nye spesialiseringsstrukturen bortfaller turnustjenesten. I stedet blir det innført spesialiseringens del 1 (LIS1). Denne delen er felles for alle, og består av ett år i spesialisthelsetjenesten og et halvt år i kommunehelsetjenesten. Det blir da et behov for endringer i reglene for Turnusrådet.

Sakkyndigkomiteer for Legeforeningens kompetanseområder har kun vært forankret gjennom sentralstyrevedtak. Det er ønskelig med en bedre regulering av disse i Legeforeningens regelverk.

Det anbefales at regulering av legers spesialist- og etterutdanning innlemmes i Legeforeningens lover. Det aktuelle vil være Legeforeningens råd- og utvalgsstruktur nevnt ovenfor.

Det forutsettes at finansiering av komiteer og råd for ivaretakelse av Legeforeningens arbeid med spesialist- og etterutdanning skjer på samme måte som i dag gjennom utdanningsfond I.

Spesialitetskomiteene

Spesialitetskomiteene er i dagens modell sakkyndige og rådgivende organ for sentralstyret i spørsmål som gjelder spesialistutdanningen i den enkelte spesialitet. I forbindelse med annen sak med Forslag om endringer av lovenes § 3-6 om Fagmedisinske foreninger er det foreslått at fagstyret skal oppnevne spesialitetskomiteene.

De generelle bestemmelsene for spesialistutdanning av leger § 1a fastsetter at sentralstyret for hver enkelt godkjent spesialitet oppnevner en spesialitetskomité som i nært samarbeid med vedkommende fagmedisinske forening skal ha sin oppmerksom¬het på alle forhold av betydning for videre- og etterutdanning i vedkommende spesialitet, her¬under:

a. Vurdere spesialistreglene og eventuelt foreslå end¬ringer.
b. Vurdere spesialitetens stillingsstruktur, herunder behov for spesialister og
utdanningsstillinger og innholdet i utdanningsstillingene.
c. Fremme forslag om nødvendige kurs og overvåke gjennomføringen av disse. Sikre at
obligatoriske kurs arrangeres hyppig nok til at disse ikke forsin¬ker spesialistutdanningen.
d. Overvåke virksomheten ved utdanningsinstitusjo¬nene, herunder veiledningsordning,
utdannings¬virksomhet og utdanningsprogram.
e. Vurdere tiltak for kvalitetssikring av videre- og etterutdanningen, herunder ferdighetskrav,
obliga¬toriske kurs med prøver, spesialistprøver m.v., samt holdningsskapende sider ved
utdanningen.
f. Avgi innstilling om søknader om spesialistgod¬kjenning.
g. Avgi innstilling til søknader fra sykehusavdelinger m.v. om godkjenning som
utdanningsinstitusjon, og vurdere antall og kategorier utdanningsstillin¬ger som hver
utdanningsavdeling kan ha utfra avdelingens funksjon, pasientmateriale m.v.
h. På bakgrunn av rapporter fra utdanningsinstitusjo¬nene skal spesialitetskomiteene avgi
rapport om situasjonen ved utdanningsinstitusjonene til spesi¬alitetsrådet.

I overgangen til ny spesialitetsstruktur er spesialitetskomiteene forskriftsregulert. Utgangspunktet finnes i spesialistforskriften § 5, som lyder:

§ 5.Legeforeningen
Legeforeningens spesialitetskomiteer kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning. Helsedirektoratet skal be om råd ved
a) utarbeidelse av forslag til endringer i vedlegg II om læringsmål og til anbefalinger om læringsaktiviteter
b) godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter.

Endringene medfører behov for klargjøring i Legeforeningens bestemmelser. Det bør legges inn i Legeforeningens lover at spesialitetskomiteer er faglig rådgiver for Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning, etterutdanning og spesialistgodkjenning, i henhold til Spesialistforskriften. Dagens modell er at spesialitetskomiteene er rådgivende for sentralstyret. Det er nå foreslått å opprette et fagstyre. Den rådgivende funksjonen bør da rette seg mot fagstyret. Denne rådgivende funksjonen foreslås således flyttet fra sentralstyret.

I henhold til dagens bestemmelser skal det oppnevnes nye spesialitetskomiteer hvert 4. år. Spesialitetskomiteene består av i alt fem medlemmer og tre varamedlemmer. Ett medlem med personlig varamedlem skal være i underordnet legestilling. Minst ett medlem skal være universitetslærer. Erfaringsmessig har det vist seg å være krevende for spesialitetskomiteer dersom samtlige verv er nye medlemmer og varamedlemmer i komiteen ved en ny oppnevningsperiode. Det foreslås derfor at spesialitetskomiteenes funksjonstid endres, slik at halvparten av komiteens medlemmer skiftes ut hvert 2. år.

I dagens ordning er spesialitetskomiteens avgjørelser gyldige når 4 av 5 representanter er til stede. Dette har i praksis vist seg noe utfordrende og det foreslås derfor en endring slik at avgjørelsene skal kunne være gyldige når minst 3 representanter er til stede.

Turnusrådet

Turnusrådet er sentralstyrets rådgivende organ for turnustjenesten for leger. Turnusrådet oppnevnes av sentralstyret for to år av gangen. Det består av åtte medlemmer med personlige varamedlemmer.

Rådet skal etter dagens regler bestå av ett medlem fra hver av foreningene Allmennlegeforeningen (AF), Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA) og Norsk overlegeforening (Of), og to medlemmer fra hver av foreningene Yngre legers forening (Ylf) og Norsk medisinstudentforening (Nmf). I tillegg foreslår de medisinske fakultetene ett felles medlem for de fire fakultetene. Sentralstyret oppnevner leder blant rådets medlemmer. Turnusrådet oppnevner selv nestleder blant rådets øvrige medlemmer.

Mandatet er vedtatt 14.1.2008:

1. Turnusrådet skal være sentralstyrets rådgivende organ for turnustjenesten for leger. Rådet skal medvirke til en faglig høyverdig turnustjeneste og skal gjøre Legeforeningen kjent med faglige, sosiale og kollegiale problemer som måtte være til hinder for dette. Rådet skal belyse og drøfte alle sider ved turnustjenestens faglige og sosiale innhold og bidra til at Legeforeningens kompetanse i disse spørsmålene styrkes.
2. Turnusrådet skal ha sin oppmerksomhet rettet mot særskilte saker vedrørende grunnutdanningen som kan påvirke kvalitet og innhold i turnustjenesten.
3. Turnusrådet skal særskilt bruke sin tid til evaluering av turnustjenesten. Evalueringen må være kontinuerlig og basere seg på besøk og innhenting av data.
4. Turnusrådet skal medvirke til at turnusleger gjennom supervisjon og veiledning får den utdanning som er nødvendig for at turnustjenesten skal få det faglige innhold som kreves i henhold til de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og rundskriv.
5. Turnusrådet kan med grunnlag i Legeforeningens policy på området samarbeide med organisasjoner og instanser som deltar i utdanningen av turnusleger.

Turnusrådet har i sin virksomhet arbeidet med faglige problemstillinger for turnustjenesten, både gjennom møter, behandling av konkrete saker og gjennom oppsøkende virksomhet på sykehus og i kommunehelsetjenesten. Turnusrådet har også hatt befatning med saker som ligger i grenseland mellom faglighet og fagforeningspolitkk, særlig ved spørsmål som gjelder turnusforskriften.

Nå når turnustjenesten er nedlagt og ferdig utdannede leger starter direkte i LIS1 med autorisasjon er det naturlig å vurdere Turnusrådets fremtid. Det vurderes fortsatt å være behov for et råd eller utvalg som ivaretar forhold i tilknytning til LIS1, da LIS1 grunnet sammensetningen av ulike fagområder og tjenestesteder vil ha særskilte problemstillinger som krever oppmerksomhet.

Turnusrådet kunne ha fortsatt som et LIS1-råd. Når Legeforeningen nå foreslår regler for spesialitetskomiteene i Legeforeningens lover, bør man imidlertid også vurdere om hensynet til spesialistutdanningens første del skal medføre at også dette reguleres i Legeforeningens lover. Det foreslås således at det etableres en egen spesialitetskomite for spesialistutdanningens første del. Spesialistforskriften antas ikke å være til hinder for dette da denne henviser til Legeforeningens spesialitetskomiteer. For ordens skyld bør imidlertid dette forhold avklares med helsemyndighetene.

Det anbefales at spesialitetskomiteen for spesialistutdanningens første del gis bred representasjon som reflekterer en basis som ligner på den som har vært. Det bør derfor både være representasjon fra spesialist og lege i spesialisering. Spesialistene fra sykehus bør komme fra de mest relevante fagområdene for LIS1, dvs kirurgi, indremedisin, psykiatri. På grunn av at det eksisterer særskilte forhold ved at spesialiseringens første del er i overgangen både mellom LIS1 og medisinstudiet og mellom LIS1 og LIS 2/3 bør det også være medisinstudent og egen representant for LIS1. I tillegg bør en slik spesialitetskomite ha representasjon fra spesialitetene utenfor sykehus og fra universitetene.

Det foreslås videre at funksjonstiden økes fra 2 år for gjeldende turnusråd til 4 år for spesialitetskomiteen for spesialiseringens første del. For LIS-ene og medisinstudenten vil det neppe være aktuelt å sitte i så mange år. Her vil det skje utskiftinger etter som representantene forlater den posisjon de kom inn i komiteen fra. For spesialistene er det derimot annerledes, og det foreslås at kontinuiteten sikres ved endring til 4 år, samt at det foretas oppnevninger hvert annet år.

Det anbefales at oppnevningen legges til fagstyret på samme måte som spesialitetskomiteene for det enkelte fagområde.

Spesialitetsrådet
Spesialitetsrådet er et rådgivende organ for sentralstyret i spørsmål som gjelder legers videre- og etterutdanning.

Mandatet for spesialitetsrådet fremgår i dagens regelverk av generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger § 2: Spesialitetsrådet skal ha sin oppmerksomhet hen¬vendt på alle forhold av betydning for videre- og etterutdanning av spesialister.

Spesialitetsrådet oppnevnes hvert 4. år og består av leder, nestleder og 14 medlemmer, med personlige varamedlemmer. Statens helsetilsyn (observatør) er representert med ett medlem. Helsedirektoratet (observatør) er representert med ett medlem. De medisinske fakulteter er representert med ett medlem hver. KS er representert med ett medlem. Norsk Pasientforening er representert med ett medlem.

Det vurderes fortsatt å være et behov for å videreføre et organ som kan være et samarbeidsorgan mellom ulike aktører som har en rolle i ny spesialistutdanning. Aktuelle aktører kan f.eks. være RHFene/RegUt, KS, Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Norsk pasientforening, De medisinske universiteter og Legeforeningen.

Spesialitetsrådet kan imidlertid ikke fullstendig reguleres i Legeforeningens lover da det er tale om et samarbeidsorgan mellom Legeforeningen og flere eksterne aktører. Det anbefales at Fagstyret gis anledning til å etablere samarbeidsorgan/spesialitetsråd der relevante aktører i legers spesialist- og etterutdanning inviteres til å delta. Fagstyret kan utarbeide instruks med mandat og sammensetning.

Kompetanseområdene
Etablering av kompetanseområder skal sikre bedre helsetjeneste til betydelige grupper av
pasienter på fagfelt som griper inn i eller omfattes av flere spesialiteter.
Sakkyndigkomiteer for Legeforeningens kompetanseområder har kun vært forankret gjennom sentralstyrevedtak. Det er derfor nødvendig å forankre deres regler for oppnevning, sammensetning og funksjonstid i Legeforeningens lover. Sakkyndigkomiteene hovedoppgaver har vært å ha oppmerksomhet på forhold av betydning for etterutdanning i kompetanseområdet. De har utarbeidet nærmere bestemmelser for gjennomføring av de vedtatte utdanningsreglene, vurdert søknader fra leger om godkjenning og ellers overvåket kvaliteten på utdanningen i kompetanseområdet, herunder etablering av nødvendige kurs.

Eksempler på kompetansegrupper som har vært opprettet er:
1. Sakkyndig komité for kompetanseområde i alders – og sykehjemsmedisin
2. Sakkyndig komité for kompetanseområde i allergologi
3. Kompetanseområde i palliativ medisin (opprettet av Helsedirektoratet)
4. Kompetanseområde i smertemedisin

Det anbefales at sakkyndigkomiteer for kompetanseområdene forankres i Legeforeningens lover.

Lovendringer

Legeforeningens spesialist- og etterutdanningsvirksomhet er bare i liten grad nevnt i Legeforeningens lover. Det foreslås at det etableres en ny § 3-10 hvor dette reguleres. I tillegg foreslås det at fagstyrets oppgaver etter det nye forslagets § 3-6-5-3 Fagstyrets formål og oppgaver gis tilleggspunkter for oppnevning av spesialitetskomite for spesialistutdanningens første del og sakkyndigkomiteer for kompetanseområdene.

Forslag til lovendringer:

§ 3-10 Komiteer for ivaretakelse av Legeforeningens arbeid med spesialist- og etterutdanning

§ 3-10-1 Spesialitetskomiteer for den enkelte spesialitet

(1) Innenfor hver godkjent spesialitet skal det være en spesialitetskomite som sakkyndig og rådgivende organ for fagstyret, jf § 3-6-5, i spørsmål som vedrører spesialistutdanning og etterutdanning.

(2) Spesialitetskomiteen er faglig rådgiver for Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning, etterutdanning og spesialistgodkjenning, i henhold til Spesialistforskriften.

(3) Spesialitetskomiteen skal, i nært samarbeid med ved¬kommende fagmedisinske forening overvåke og vurdere forhold av betydning for spesialist- og etterutdanning i vedkommende spesialitet, her¬under:

a. Vurdere læringsmål og ved behov foreslå end¬ringer.
b. Vurdere kurskrav og andre læringsaktiviteter, og ved behov foreslå endringer.
c. Kvalitetsvurdere virksomheten ved utdanningsvirksomhetene, herunder gjennomføre besøk/fagfellevurdering
d. Gi faglige råd om godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter, herunder utdanningsplaner og deres gjennomføring.
e. På bakgrunn av rapporter fra utdanningsvirksomhetene skal spesialitetskomiteene avgi
rapport om situasjonen for utdanning i spesialiteten.

(4) Spesialitetskomiteen består av fem medlem¬mer og tre varamedlemmer. Minst ett medlem skal være ansatt ved universitetsklinikk, fortrinnsvis i akademisk stilling. Ett medlem med personlig varamedlem skal være lege i spesialisering.

(5) Spesialitetskomiteen oppnevnes for 4 år. Hvis representanter for leger i spesialisering oppnår spesialistgodkjenning rykker varamedlem opp og nytt varamedlem oppnevnes av fagstyret. For øvrige medlemmer skjer oppnevning slik at henholdsvis to av komiteens medlemmer og ett varamedlem oppnevnes hvert annet år.

(6) Spesialitetskomiteens avgjørelser er gyldige når minst 3 medlem¬mer har avgitt stemme.

§ 3-10-2 Spesialitetskomite for spesialiseringens første del

(1) Det skal være en spesialitetskomite for spesialistutdannings første del som skal ha sin oppmerksomhet rettet mot særskilte saker som kan påvirke kvalitet og innhold i spesialiseringens første del.

(2) Spesialitetskomiteen for spesialistutdannings første del skal, i nært samarbeid med ved-kommende fagmedisinske forening overvåke og vurdere forhold av betydning for spesialistutdanning i spesialiseringens første del, her¬under:

a. Vurdere læringsmål og ved behov foreslå end¬ringer
b. Vurdere kurskrav og andre læringsaktiviteter, og ved behov foreslå endringer
c. Kvalitetsvurdere virksomheten ved utdanningsvirksomhetene, herunder gjennomføre besøk/fagfellevurdering

(3) Spesialitetskomiteen består av åtte medlem¬mer med personlige varamedlemmer, og skal ha følgende representasjon:

1. Ett medlem skal være ansatt ved universitetsklinikk, fortrinnsvis i akademisk stilling.
2. Tre medlemmer med personlige varamedlemmer skal være spesialist i henholdsvis psykiatri, indremedisin og kirurgi
3. Ett medlem med personlig varamedlem skal være fra spesialitet utenfor sykehus
4. Ett medlem med personlig varamedlem skal være lege i spesialisering i utdanningens første del.
5. Ett medlem med personlig varamedlem skal være lege i spesialisering i utdanningens andre eller tredje del.
Ett medlem med personlig varamedlem skal være medisinstudent.
(4) Spesialitetskomiteen oppnevnes for 4 år. Oppnevning skjer slik at halvparten av representantene etter punkt 1-3 skal oppnevnes hvert annet år, hvorav minimum to medlemmer med personlige varamedlemmer.

§ 3-10-3 Sakkyndigkomiteer for kompetanseområder

(1) Det kan etableres sakkyndigkomiteer for kompetanseområder som sakkyndige og rådgivende organ for fagstyret i spørsmål som vedrører utdanningen i det enkelte kompetanseområdet

(2) Sakkyndigkomiteene for hvert enkelt godkjent kompetanseområde skal overvåke og vurdere forhold av betydning for utdanning i kompetanseområdet, herunder:

a. Vurdere regelverk for godkjenning i kompetanseområdet og ved behov foreslå end¬ringer.
b. Sørge for etablering av nødvendige kurs og overvåke gjennomføringen av disse.
c. Sørge for eventuelle obligatoriske utdanningsaktiviteter.
c. Avgi innstilling til søknader om god¬kjenning i kompetanseområdet.

(3) Sakkyndigkomiteene består av i alt fem medlem¬mer og tre varamedlemmer. Etter første oppnevningsperiode kreves det at samtlige medlemmer og varamedlemmer har godkjenning i det aktuelle kompetanseområdet.

(4) Oppnevningstid for medlemmene er 4 år. Oppnevning skjer slik at halvparten av komiteen skal oppnevnes hvert annet år, hvorav minimum to medlemmer og ett varamedlem.

Tillegg til § 3-6-5-3 Fagstyrets formål og oppgaver

(3) Fagstyret skal ha følgende hovedoppgaver:
1. ..........

11. å oppnevne leder og medlemmene av spesialitetskomiteen for spesialiseringens første del etter innstilling fra de fagmedisinske foreningene. For representantene blant leger i spesialisering er det fagutvalget for leger i spesialisering som innstiller. For representanten fra studentene er det Norsk medisinstudentforening som innstiller.

12. å oppnevne leder og medlemmene av sakkyndigkomiteene for kompetanseområder etter forslag fra de fagmedisinske foreningene og eventuelle spesialforeninger som er relevante for det enkelte kompetanseområdet.

13. å etablere samarbeidsorgan/spesialitetsråd der relevante aktører i legers spesialist- og etterutdanning inviteres til å delta.

Saksbehandler

Hege Synne Rahm Avdeling for jus og arbeidsliv