Høring - Rapport fra utvalg om lønnsdannelse

15. januar 2014

Høringsuttalelse

Akademikerne
Trond Teisberg

Sendt kun pr. e-post:
trond@akademikerne.no 
 

Deres ref.:

 

Vår ref.:

14/263

Dato:

17.03.2014


Høringssvar - Innstilling fra utvalg om lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi (Holden III) 
 

Legeforeningen mottok 13. januar 2014 høringsinvitasjon fra Akademikerne vedrørende NOU 2013:13 Lønnsdannelsen og utfordringer i norsk økonomi, kjent som Holden III. Foreningen har hatt høringsrunde internt før høringssvaret ble lagt frem for sentralstyret for godkjenning.  

Legeforeningen er enig i utvalgets hovedkonklusjon om at det inntektspolitiske samarbeidet mellom partene i arbeidslivet fungerer bra, og at et slikt samarbeid er nødvendig for at det blir lagt til rette for en produktivitetsutvikling i alle deler av arbeidslivet og en organisering av arbeidslivet som fremmer et seriøst arbeidsliv og en anstendig arbeidshverdag for den enkelte.  

Legeforeningen støtter systemet rundt koordinering av lønnsdannelsen på et overordnet nivå (les: frontfaget). Videre er det for Legeforeningen viktig å påpeke den fleksibiliteten som ligger i at frontfaget skal angi en norm for lønnsoppgjøret og hverken er å lese som et tak eller et gulv for andre tariffområder. Dette gjelder også for ulike grupper av arbeidstakere. Lønnsdannelsen må være fleksibel nok til å understøtte en effektiv allokering av arbeidskraften og gi rom for nødvendige strukturelle endringer.  

Utvalget beskriver nødvendigheten av fleksibilitet i lønnsdannelsen, og spesielt i offentlig sektor. Legeforeningen er opptatt av at ulike arbeidsgivere kan ha ulike utfordringer som krever ulike løsninger. Mulighet til å innrette seg etter ulike forhold, er det viktig at lokale arbeidsgivere har. I den grad den enkelte arbeidsgiver kan avtale lokale løsninger gjennom lokale kollektive forhandlinger, vil det etter vår oppfatning øke tiltroen, legitimiteten og tiltrekningen til frontfagsmodellen.  

I den anledning vil vi påpeke at resultatet av lokale forhandlinger i industrien som angis gjennom glidningstallene, er forskjellig fra sykehuslegenes lokale forhandlinger som ikke er en del av glidningsberegninger. Vi mener at betydningen av og utfordringer med lokale forhandlinger burde vært viet mer plass i utredningen.  

Etter at Holden III har blitt sendt ut på høring, har Legeforeningen registrer uttalelser som «Det er nå viktig at man følger opp enigheten i Holdenutvalget i årets oppgjør, og tar sikte på å få en lønnsvekst på linje med det våre handelspartnere har» (Stein Gjerding, Spekter). Det er viktig at dette ikke får stå uimotsagt. Rapporten lister opp flere forhold som tilsier at norske bedrifter i konkurranseutsatt sektor (k-sektor) kan ha høyere lønnsvekst enn konkurrerende land. F.eks. kan prisøkning på våre eksportprodukter relativt til andre lands eksportprodukter, eller sterkere produktivitetsvekst i Norge enn i utlandet, gjøre at våre bedrifter i k-sektor tåler høyere lønnsvekst enn andre land. Slik har bedrifter i k-sektor tålt og kan tåle en høyere lønnsvekst. Til slutt vil det være lønnsomheten i k-sektor som er avgjørende for attraktiviteten blant nasjonale og internasjonale investeringer.  

Videre viser Legeforeningen til at et samlet utvalg skriver: «Et mål på om lønnsveksten har vært for høy, er utviklingen i lønnsandelen, dvs. den delen av verdiskapingen som tilfaller arbeidskraften. For Fastlands – Norge totalt har denne endret seg lite over tid, og utviklingen siden 2000 har ikke avveket vesentlig fra utviklingen hos gjennomsnittet av våre handelspartnere.».  

En utfordring generelt i helsesektoren er arbeidsgiverpolitikken, bruken av midlertidige stillinger, heltidsproblematikken og sykefravær. Legeforeningen mener at utvalget burde ha sett mer på arbeidsgiverpolitikken hos viktige offentlige arbeidsgivere. Men vi har registrert at det er konkludert med at disse fokusområdene er viktig for å opprettholde et høyt velferdsnivå og for å bevare og øke tilgangen til arbeidskraft.  

I en slik sammenheng er det viktig at arbeidsgiver har en politikk som innebærer at det investeres i ansatte, gode samarbeidsforhold og lokale ordninger. Det vil ikke være mulig å oppnå en reell og god dialog, lokale ordninger og forhandlinger når f. eks halvparten av sykehuslegene er midlertidig ansatte.  

Den nordiske modellen er bl.a. tuftet på god dialog mellom partene i arbeidslivet, på alle nivåer. Den har vist seg som et nyttig virkemiddel for omstillinger og for å oppnå enighet som favner bredt. Det bidrar til stabile rammevilkår både for arbeidsgivere og arbeidstakere. En slik modell fordrer et godt samarbeidsklima mellom sentrale parter, men også lokalt ute på den enkelte arbeidsplass. Den siste tiden har Legeforeningen med bekymring sett at flere arbeidsgivere i sykehus, som er viktige offentlige virksomheter, har gått bort fra lokalt samarbeid og -dialog, og beveget seg mot mer bruk av arbeidsgivers styringsrett ovenfra og ned uten tilstrekkelig kunnskap om premisser for – og effekter av beslutninger. Det medfører svikt i kvalitet, dårlig forankring og kostbare omstillinger. Legeforeningen mener at denne utviklingen må snus.  

Legeforeningen har også merket en høyere vekst i arbeidsinnvandringen blant leger. Samtidig har det også vært en sterk vekst i legeårsverk i norske sykehus generelt, slik at andelen sykehusleger med utenlandsk bakgrunn ikke er særlig endret. Utfordringen utvalget ser i å beholde arbeidsinnvandrere i produktive jobber, er et viktig område partene i arbeidslivet sammen må jobbe mot.  

Et tema vi ønsker å bringe fram er det konstante kravet arbeidslivet har til produktivitetsvekst og økt sysselsetting. Det er nødvendig å ha med seg tiltak for å inkludere ansatte som ikke fungerer optimalt, eller som i ulike livsfaser må ha nødvendig tilrettelegging. Et arbeidsmarked som legger for stor vekt på prestasjoner vil på sikt være uheldig og vil kunne føre til at grupper i samfunnet blir holdt varig utenfor arbeidsmarkedet.  

Utvalget har ikke vurdert sammenligninger mellom inntekt fra kapital og inntekt fra lønn, og forskjeller mellom kapitaleier og ansatte, noe som er en global utfordring.  

Legeforeningen støtter synet utvalget har som tilsier at forhandlingssystemene bør innrettes på en måte som gir best muligheter til å oppnå enighet uten konflikt. At Riksmekler får en tydelig rolle gjennom å tilrettelegge for fortsatt dialog mellom to meklende parter, er Legeforeningen helt enig i. Legeforeningen vil imidlertid understreke betydningen av streik som et legitimt og viktig virkemiddel i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet – et virkemiddel som må respekteres av både arbeidsgiversiden og styresmaktene.  

Med hilsen
Den norske legeforening

Geir Riise
generalsekretær

Anne Kjersti Befring
direktør 

Dokumentet er godkjent elektronisk 

 


Saksbehandler

Henrik Skomedal Avdeling for jus og arbeidsliv