Høring- Forslag til samfunnsoppdrag for kunnskaps- og kompetansesentre på helse-, omsorgs- og velferdsområdet

17. desember 2013

Høringsuttalelse

Til
Helsedirektoratet

 

Deres ref.: 13/10860                     Vår ref.: 13/5460                                       Dato: XX.2.2014


Høring – Forslag 
til samfunnsoppdrag for kunnskaps- og kompetansesentre på helse-, omsorgs- og velferdsområdet 
 

Vi viser til brev fra Helsedirektoratet av 6. desember 2013 om forslag til samfunnsoppdrag for kunnskaps- og kompetansesentre på helse-, omsorgs- og velferdsområdet. Innspill er innhentet fra relevante organisasjonsledd i Legeforeningen og behandlet i sentralstyret 13. februar 2014.  

Legeforeningen mener det er viktig med en gjennomgang av kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten for å formulere et felles samfunnsoppdrag og styrke samordningen.  Like viktig som er overordnet gjennomgang, er imidlertid også en gjennomgang av hvert enkelt kompetansesenters rolle og eksistensberettigelse. For de fleste klinkere framstår det som noe uklart hva som er forskjellen mellom kompetansesentre og utdannings- og forskningsinstitusjoner. Det tyder på uklare roller, med fare for parallelle løp og dårlig ressursutnyttelse. Dokumentet svarer ikke tydelig på denne utfordringen.   

Kunnskapsbaserte og effektive tiltak: I forslag til samfunnsoppdrag heter det at «Samfunnsoppdraget legger opp til at kunnskaps- og kompetansesentrenes virksomhet skal bygge på dokumenterte metoder og kunnskap». Legeforeningen er positiv til dette. I dokumentet mangler det imidlertid en presisering av hva som menes med «dokumentert». Dersom man sikter til oppsummeringer eller retningslinjer til Cochrane eller Kunnskapssenteret kan det innenfor flere felt være vanskelig å skaffe tilstrekkelig vitenskapelig kunnskap. For øvrige mener Legeforeningen at en rekke tiltak i helsetjenesten iverksettes uten at tiltakene har dokumentert effekt. De fleste av tiltakene som er lovpålagt kommunene gjennom Samhandlingsreformen mangler et dokumentert kunnskapsgrunnlag. Kompetansesentres rolle som formidler av kunnskapsbaserte tiltak er svært viktig.  

Kommunenes behov: Det er viktig at kommunene får støtte til å drive utviklingsarbeid og praksisnær forskning på helse-, omsorgs- og velferdsområdet. Sentralt i dette er muligheter for kommunene til å melde sine behov til kompetansesentrene, slik at de får hjelp og støtte på de områdene de mener det er behov for. Kompetansesentrene kan ikke alene definere kommunenes behov, dette må foregå i et tett samspill med kommunene. Tilsvarende for formålet om nettverksbygging. Kommunene må kunne danne og delta i de nettverkene de opplever hensiktsmessige og ikke presses inn i strukturer de ikke opplever som formålstjenlige.  

Det vil i den forbindelse også være nyttig å få dokumentert om kommunene opplever reell nytteverdi av alle kompetansesentrene som skal bistå dem. Innsikt i om kommunene klarer å skille de ulike sentrene fra hverandre, og i hvilken grad de har oversikt over hvem som kan bidra med hva, vil være nyttig for å vurdere om kompetansesentrene bidrar til å nå målet om en god og effektive helse-, og omsorgstjeneste. 

Helsedirektoratet etterspør høringsinstansens syn på noen utvalgte områder. Legeforeningen har følgende kommentarer: 
 

Samfunnsoppdraget legger opp til at sentrenes primære oppgave skal være å støtte kvalitetsutvikling av praksisfeltet gjennom metodeutvikling og kompetansebygging samt legge til rette for samordning, tverrsektorielt samarbeid og nettverksbygging. Legeforeningen støtter dette. Vi ønsker å poengtere at dette fordrer tett kontakt med praksisfeltet og prosesser som er «bottom-up». 

Samfunnsoppdraget legger opp til at grunnforskning ikke skal være en del av kunnskaps- og kompetansesentrenes virksomhet finansiert gjennom tilskuddsmidler. Sentrene bør imidlertid kunne drive anvendt forskning. Her er det, på tross av forsøk på definisjoner fortsatt uklart hva som menes med grunnforskning og anvendt forskning innenfor f.eks. samfunnsmedisin og helsetjenesteforskning. Legeforeningen er kritisk til å sette opp et slikt skille. Her bør sentrene stå friere til selv, i samråd med sine brukergrupper, til å prioritere sine forskningstema og forskningsspørsmål ut i fra behov og preferanser.  

Legeforeningen er positiv til at kunnskaps- og kompeansesentrene ikke skal drive grunnutdanninger. Vi støtter forslaget om at sentrene kan bidra til opplæring og undervisning, men at det er viktig å opprettholde klare rollefordelinger mellom utdanningsinstitusjoner og kunnskaps- og kompetansesentre. Videre støtter vi at det må foreligge et formalisert samarbeid slik at utdanningsinstitusjoner raskt kan ta i bruk kunnskap som sentrene utvikler. 

Med hilsen
Den norske legeforening  

Saksbehandler

Sara Underland Mjelva Samfunnspolitisk avdeling