Høring - Nye tiltakspakker i pasientsikkerhetskampanjen ”I trygge hender”

Pasientsikkerhetskampanjen v/sekretariatet

post@pasientsikkerhetskampanjen.no

Høringsuttalelse - Pasientsikkerhetskampanjen 

Det vises til brev av 5.1. 2012 fra kampanjesekretariatet.

Legeforeningen mener at de nye områdene som er valgt av kampanjen er svært relevante.

Tiltakspakkene virker alle solid begrunnede med fornuftige og lett implementerbare råd. Forslagene er presentert på en lettforståelig og praktisk anvendelig måte.

Vedrørende målgruppe for kampanjen antar Legeforeningen at flere av kampanjens tiltakspakker også kan brukes overfor hjemmeboende pasienter. I denne høringen gjelder det tiltakspakkene mot fall og kateterassosierte infeksjoner. Vi mener at både fastleger og kommunens pleie- og omsorgstjenester kan ha nytte av å bli presentert for denne kampanjen.

Legeforeningen vil i det følgende gi noen kommentarer og forslag til de enkelte områdene.

Reduksjon av blodbaneinfeksjoner i forbindelse med sentrale venekatetre

Legeforeningen støtter forslaget, og finner det positivt at det benyttes intarnasjonalt anerkjente kasusdefinisjoner vedrørende resultatindikatorene.

Reduksjon av trykksår

Legeforeningen er enig i at trykksår er enklere å forebyge enn å behandle, og at viktige tiltak er egen observasjon av hud og opplæring av pårørende til det samme.

Vi savner imidlertid større vekt på betydningen av hyppig leieendring. Trykksår oppstår ofte fordi det ikke finnes rutiner for regelmessig leiendring hos pasienter som har redusert bevegelighet. Dersom de blir liggende stille i sengen, og i tillegg er svekket (p.g.a. infeksjon eller kirurgisk inngrep), er risikoen for trykksår svært høy. Det er derfor svært viktig å informere sykehus- og sykehjempersonal om dette. Pasienter som  selv kan bevege seg må gis beskjed om å skifte sitte/liggestilling regelmessig.

Fysiske forhold må legges til rette (for eksempel håndtak ved sengen ). En viktig kompetanse om dette finnes hos de tverrfaglige ”Sitteklinikkene” (Bergen, Sunnaas, Trondheim), hvor sittestilling og trykk vurderes og korrigeres.

Reduksjon av fall i helseinstitusjoner

Legeforeningen støtter forslaget om å foreta en risikovurdering av pasienten tidlig i forløpet, blant annet med henblikk på syn- og balansefunksjon for å forebygge fall.

For mange pasientgrupper, for eksempel slagpasienter, er det imidlertid like viktig med en rirsikovurdering på slutten av sykehusoppholdet, før de skal over i primærhelsetjenesten. Mer subtile utfall, som delvis neglekt og mindre synsfeltreduksjoner, blir ofte først tydelig etter hvert. Vi vil også understreke viktigheten av fysioterapi og stimulering til fysisk egenaktivitet for å trene opp balanse og gange, og slik minske risikoen for fall.

Reduksjon av urinveisinfeksjoner relatert til blærekateter

Legeforeningen mener at dette et prisverdig tiltak for å forebygge unødig bruk av permanente urinveiskatetere og komplikasjoner fra disse.

Vi vil imidlertid påpeke at man må unngå unødvendig antibiotikabehandling og prøvetaking hos disse pasientene. Overdiagnostikk og overbehandling av kateterassosiert urinveisinfeksjon er et stort problem, spesielt i sykehjem. Definisjonen av urinveisinfeksjon må være presis og praktisk anvendbar. Dysuri og pollakisuri hører ikke med i definisjonen av kateterrelatert infeksjon.

Unødvendig antibiotikabruk gir økt risiko for utvikling av antibiotikaresistente mikrober og medikamentbivirkninger. Antibiotika startes først etter dyrkning og resistensbestemmelse.

Legeforeningen foreslår at definisjonen av ”Urinveisinfeksjon” slik den står nå fjernes, og erstattes med definisjon[1] fra Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i USA.

Sammenligner man CDC-definisjonene med forslaget i tiltakspakken ser man forskjeller både i symptomlisten og i de kvantitative grenseverdier for signifikante mikrobiologiske funn. Etter norske faglige mikrobiologiske retningslinjer [2] skal ikke funn av færre enn 100.000 mikrober/mL rapporteres, selv om enkelte laboratorier likevel praktiserer dette. Rapporteringsdata og indikatorer basert på grenseverdi lavere enn 100.000/mL kan derfor bli upålitelige.

Vi foreslår videre at tiltakspakken presiserer følgende indikasjoner for urinprøvetaking ved inneliggende urinveiskateter:

• Mistanke om pyelonefritt eller urosepsis (feber, symfysesmerter, nyrelosjeømhet, systemiske symptomer)
• Planlagte urologiske prosedyrer med fare for slimhinneblødning.
• Evt. hos immunsupprimerte, ved risiko for og mistanke om endokarditt, og hos gravide.
  
  

Bakteriologisk screening av asymptomatiske pasienter med KAD har ingen dokumentert nytte. Det betyr at grumsete urin, vond lukt osv. i seg selv ikke er grunn til prøvetaking.

Vi foreslår videre at tiltakspakken anbefaler metoder for urinprøvetaking ved inneliggende urinveiskateter. Blærepunksjon bør foretas der dette er praktisk mulig, ellers anbefales fjerning av kateter med påfølgende midtstrømsprøve. Dersom prøven tas gjennom blærekateteret skal man bruke aseptisk teknikk i henhold til anerkjent prosedyre.

Den norske legeforenings sentralstyre,
etter fullmakt