Alkolås som alternativ til tap av førerett ved kjøring med promille

06. februar 2012

Høringsuttalelse

                                                                                                              Vedlegg 5. Sak 198/10 (3.07)


Vegdirektoratet
Statens Vegvesen

Postboks 8142
0033 OSLO


Deres ref.: 2010/091113-001               Vår ref.: 10/2846                 Dato: 25.8.2010
    
Alkolås som alternativ til tap av førerrett ved kjøring med promille - Legeforeningens høringssvar

Det vises til høringsbrev av 3.5.2010 fra Statens vegvesen.

Legeforeningen støtter i hovedsak forslaget om at det innføres et alkolåsprogram som et pilotprosjekt og mener at det i rapporten argumenteres godt for at alkolåsprogram kan virke preventivt i forhold til promillekjøring. Videre er Legeforeningen enig i at den foreslåtte ordningen også vil kunne bidra til en bedre rehabilitering av personer med rusproblemer enn dagens ordning. Legeforeningens innspill knytter seg i hovedsak til legens rolle, samt tiltak for å redusere mulighetene for å omgå systemet.

Regelmessig oppfølging hos lege inngår som en del av det planlagte pilotprosjektet, både i forhold til skikkethet for førerrett og i forhold til alkoholbruk. Det framgår ikke av rapporten hvilke leger man ser for seg at den domfelte skal følges opp av. Ut fra diskusjonene både om betaling for legetjenestene og behandlingsmessige aspekter, ser det imidlertid ut til at fastlegen er tiltenkt å stå for kontrollene. Legeforeningen mener at det er en fornuftig og god løsning, men etterlyser en tydeliggjøring av legens rolle i oppfølgingen. Kapittel 6 ”Medisinsk oppfølging og forslag til gjennomføring” begrenser seg stort sett til å omtale betaling for legetjenestene.

Leger er vant med å uttale seg om medisinske forhold knyttet til føring av motorkjøretøy, så i denne sammenhengen innebærer ikke forslaget noe nytt. I forhold til rapportering av medisinske funn (alkoholmarkører) til instans som forvalter en dom, nemlig friomsorgen, representerer denne oppfølgingen en noe annerledes rolle. Det forventede lave antallet deltakere i et alkolåsprogram vil dessuten fort gi det resultat at den enkelte fastlege bare sjelden vil møte pasienter som skal følges opp iht. et slikt program. Legeforeningen forutsetter at det utarbeides en hensiktsmessig veileder for dette arbeidet, der kontrollenes formål og omfang framkommer. I den samme veileder må det også klart framgå hva som skal rapporteres til friomsorgen og på hvilken måte rapporteringen skal foregå.

Deltakelse i alkolåsprogrammet er frivillig og samtykkebasert. Det forslaget til samtykkeerklæring som følger høringsuttalelsen, mener Legeforeningen imidlertid går for langt, når det i pkt 6 står: ”Jeg godtar at friomsorgen og lege utveksler den informasjon som er nødvendig for vurderingen av min situasjon…”Legeforeningen mener at denne formuleringen er for generell og kan tilsynelatende åpne for at legen gir friomsorgen opplysninger om familieforhold, tidligere sykdomshistorie mv. Nødvendighetskravet må relatere seg til gjennomføringen av alkolåsprogrammet.

Rapporten beskriver ikke presist hvilke tester som skal tas (alkoholmarkører) og hvilke grenseverdier som skal gjelde, men refererer til at dette skal være de samme som gjelder i Sverige. Det forutsettes at dette spesifiseres innen pilotprosjektet tar til. Legeforeningen vil påpeke at alkoholparametere normalt bare slår ut ved vedvarende høyt alkoholinntak. Halveringstiden for markørene er dessuten relativt kort og kan normaliseres i løpet av 2-3 uker. En slik kort periode vil man kunne holde seg avholdende. Erfaringsvis er atferdsendring vanskelig å holde på ut over 3 mnd, og tilbakefall til rusinntak vil derfor ikke alltid kunne påvises ved slike markører.

Bruk av andre rusmidler vil være mulig selv om det er installert alkolås i bilen. Pasienter som er avhengige av alkohol, bruker også ofte andre stoffer og medikamenter som framkaller rus, f. eks benzodiazepiner og opioider. Evidens for dette framkommer i høringsdokumentet og bekreftes også gjennom erfaring fra behandling av rusmisbrukere. Pasienter kan i forbindelse med et alkolåsprosjekt fortsette å innta slike preparater, kanskje i større mengder som en erstatning for den alkoholutløste rusen. Dette kan være en svakhet ved alkolåsprosjektet. Det bør kontrolleres at personer som skal inngå i programmet, ikke samtidig bruker slike preparater, for eksempel dokumentert ved prøvetaking i den første 3 månedersperioden uten kjørerett. Man kan teste dette ved spytt-test eller patch/plaster i perioden.

Legeforeningen påpeker også at alkolåsen bør ha start- og stoppefunksjon, slik at personer som har behov for å ”reparere formen” ikke først kan blåse, deretter innta alkohol og så sette seg bak rattet for å kjøre. Videogodkjenning av den som blåser er, slik det framkommer av rapporten, mulig og bør absolutt foretrekkes. Man kan se for seg at det ellers er mulig å manipulere for eksempel et barn som skal kjøres til skolen eller fritidsaktiviteter, til å blåse for seg.

Det trekkes et skille mellom de tilfeller hvor vedkommende person har et alkoholproblem som faller inn under sykdomsdefinisjonen i folketrygdloven, og de tilfeller hvor vedkommende i utgangspunktet er frisk og må betale honorar for legeundersøkelse og erklæring selv. Det uttales videre at Legeforeningen har ”gitt veiledende priser i mange slike tilfeller”. Vi vil opplyse om at Legeforeningen ikke lenger opererer med veiledende satser for legeerklæringer, og at prisfastsettingen er opp til den enkelte lege.

Legeforeningen mener det er klokt at et så vidt omfattende program prøves ut i form av et avgrenset pilotprosjekt. Det er i rapporten (s 33) slått fast at pilotprosjektet, som er ment å ha en varighet på minimum tre år, skal evalueres innen det tas stilling til eventuell videreføring og utvidelse. Legeforeningen savner imidlertid en tydeligere plan for hvordan evalueringen skal foregå, og en angivelse av hvilke kriterier som skal legges til grunn for å avgjøre om pilotprosjektet anses å være så vellykket at det skal videreføres.

Avslutningsvis understreker Legeforeningen at det er det positivt at førere som tas for promillekjøring, inkluderes i et program som også omfatter rehabilitering, og at man ved alkolås kan forkorte perioden med tap av førerett. Legeforeningen tror dette kan bidra positivt til å redusere en gruppe menneskers alkoholbruk, og mener at det merarbeidet leger vil måtte få, kan forsvares.


Med hilsen
Den norske legeforening

Geir Riise                                                                             Bjarne Riis Strøm
generalsekretær                                                                         fagdirektør
            

                                                                                              Siv Cathrine Høymork
                                                                                                            fagsjef



 

Saksbehandler

Kari Jussie Lønning