Ny nasjonal helse- og omsorgsplan - forskning og innovasjon

06. februar 2012

Høringsuttalelse

Det er positivt at Regjeringen tar fatt i noen av de aller viktigste verktøyene for å løse mange av de utfordringene helsevesenet står ovenfor. Legeforeningen tror at en styrking av forskning, innovasjon og kvalitetsarbeid vil bidra til en helsetjeneste med høyere kvalitet.

Legeforeningen støtter målene om:

  • Å bedre kvaliteten og relevansen på helse- og omsorgsforskningen og bedre utnytte ressurser til forskning og innovasjon
  • Økt bruk av forskningsresultater og innovasjon i helse- og omsorgstjenesten

Innledningsvis viser høringsdokumentet til definisjoner og beskrivelser av disse begrepene. Etter Legeforeningens syn kunne dette arbeidet vært mer presist. Skillet mellom forskning og kvalitet er for eksempel uklart, og til tider virker det som om disse blir brukt om hverandre. Dette skillet er svært viktig og vi ønsker derfor større presisjon i stortingsmeldingen. En viktig grunn til dette er at man må identifisere hvilke områder man trenger mer forskning på og hvilke områder det er behov for mer kvalitetsarbeid. Når det for eksempel gjelder pleietrengende, hjemmeboende og sykehjemspasienter, trenger vi i større grad kunnskap om hvordan systemene virker, såkalt helsesystemforskning, i tillegg til økt vektlegging av kvalitetsikringstiltak.

Sammenhengen innovasjonsbegrepet brukes i, tyder på at man i stor grad knytter det opp til prosesser rundt Samhandlingsreformen. Det er først og fremst organisatoriske innovasjoner som fremheves. Det skjer en rekke innovasjoner innen basalforskning og andre områder som bør trekkes frem og satses på fremover. Dette må tillegges vekt i den endelige planen.

Doktorgrader og kombinert karriereløp

Legeforeningen ser med glede på at høringsdokumentet viderefører helse- og omsorgsforskning som et av sine hovedsatsningsområder for den kommende perioden. Det er positivt at samtidig som det totale antall avlagte doktorgrader har økt betraktelig, har andelen doktorgrader innen medisin og helse økt de siste 30 årene sammenlignet med alle avlagte doktorgrader. Samtidig ble det uttrykt bekymring i de foregående forskningsmeldinger (St.meld 39 (1998), St.meld. nr. 20 (2004), St.meld. 30 (2008)) for at andelen leger innen medisinske doktorgrader har vært synkende. Dette bildet vedvarer og det er viktig at konkrete virkemidler blir iverksatt. Legebasert forskning er grunnleggende for å sikre forskningens relevans, overføringsverdi og implementering i klinisk medisin, samt rekruttering til vitenskapelige stillinger ved medisinske fakulteter.

Til tross for at det trengs flere tiltak og virkemidler for å endre denne utviklingen, mener Legeforeningen at det er svært positivt at høringsdokumentet påpeker viktigheten av å etablere systemer for forskerutdanning i karriereløp for både primær- og spesialisthelsetjenesten. Dersom dette systemet sørger for at leger får betingelser som muliggjør både forskning og videreutdanning, vil det være et godt bidrag til å legge til rette for at flere leger søker seg til forskning. Ordningen med kombinert karriereløp vil forhåpentligvis også medføre at leger får forskerkompetanse ved lavere alder enn det som er situasjonen i dag, noe som medfører samfunnsøkonomisk gevinst ved at samfunnet får utnyttet forskerkompetansen i flere år. Videre må det være realistisk at en del av dem som fullfører en doktorgrad har mulighet til å fortsette i postdoc- eller fordypningsstillinger. Per i dag er det et misforhold her som vanskeliggjør muligheten for å fortsette en forskerkarriere for mange som har doktorgrad. Når det gjelder karriereløp med dobbelkompetanse innen forskning og spesialitet, bør det være en felles ledelse med ansvar for slike løp.

Til tross for at andelen leger som tar medisinsk doktorgrad er mer eller mindre stabil, viser tall Legeforeningen har mottatt fra Nifu Step at antall leger som tar medisinsk doktorgrad har økt betydelig fra 2006 til 2009. En årsak til dette er de regionale helseforetakenes økte bevilgninger til forskning i løpet av de siste årene. Et svært viktig resultat av dette tiltaket er at leger tilknyttet helseforetak får beholde sin grunnlønn også når de bedriver forskningsarbeid. Etter Legeforeningens syn er dette en riktig vei å gå. Det er helt grunnleggende at man ikke taper penger på å vie seg til forskning, og at forskningskompetanse gir tillegg i ekstra lønn og medfører meritt. De økonomiske betingelsene er spesielt viktige for stipendiater, postdoktorer og professorer som fortsatt har vesentlig lavere lønn enn leger i konkurrerende stillinger.

Forskning og ledelse
For at forskning og innovasjon skal bli en integrert aktivitet i helsetjenesten, krever det at disse aktivitetene er sterkt forankret i ledelsen. Legeforeningen støtter forslaget om å inkludere forskning og innovasjon i lederutdanningen i helsetjenesten. Det er viktig med en forståelse for forskning og dens natur og hva som trengs for å bygge kunnskapsbaserte miljøer og forskningsmiljøer. En viktig grunn til dette er at all klinisk drift skal ivareta behandling, utdanning og forskning. Forskningskompetanse er spesielt viktig i forbindelse med lederstillinger og stillinger med krav til stor faglig kompetanse.

Et annet viktig tiltak er å etablere forskningsråd ved sykehusene. Hovedmålet må være at forskningsvirksomheten har en tydelig linje til ansvarlig leder. Legeforeningen mener at slike organisatoriske ordninger i større grad kan bidra til å legge arbeidsforholdene til rette slik at man kan kombinere klinisk og laboratoriemessig arbeid med forskning og faglig fordypning.

Forskningsfinansiering
En hovedutfordring for norsk medisinsk forskning er tilstrekkelig finansiering slik at forskningen får det volum og den kvalitet som er nødvendig. Bortsett fra noen industrifinansierte større kliniske prosjekter, er privat og industriell finansiering av forskning i Norge svært begrenset. Det betyr at det i hovedsak er et offentlig ansvar at medisinsk forskning har det nivået som er nødvendig for å opprettholde en helsetjeneste med høy kvalitet. Legeforeningen mener det er et paradoks at vi som et rikt land bruker minst andel av BNP på medisinsk forskning i Norden.

Det er positivt at planutkastet signaliserer at klinisk kreftforskning skal få et løft i den kommende perioden gjennom offentlig finansiering. Legeforeningen undrer seg over at ikke andre felter innen klinisk forskning er tilkjent samme status. Per i dag er en stor del av den kliniske forskningen prisgitt industrien, og etter Legeforeningens syn er vektskålen mellom offentlig finansiert og industrifinansiert forskning for skjev. Det er hovedsakelig to grunner til at dette kan være uheldig. For det første ligger det stort potensial i å støtte gode prosjekter som tar sikte på å teste ut medikamenter som har bedre behandlingseffekt, og som i tillegg kanskje er billigere enn medikamenter industrien vil finansiere forskning på. For det andre er det flere norske forskningsprosjekter som har stort kommersielt og innovasjonsmessig potensial. Problemet er at disse ikke klarer å skaffe seg finansiering for å få produktet ut på det internasjonale markedet. Denne type innovativ forskning må støttes i langt større grad.

Allmennmedisinsk forskning

Å styrke nasjonalt forskningssamarbeid på tvers av fagområder, tjenestenivåer og sektorer vil bli svært viktig fremover. Legeforeningen mener at det i denne sammenhengen mangler oppmerksomhet på forskning i allmennhelsetjenesten og skjæringspunktet mellom kommune og sykehus. Viktigheten av denne forskningen understrekes av det faktum at bare 10 til 20 prosent av alle pasienter som blir behandlet i allmennmedisinen henvises til spesialisthelsetjenesten. Blant pasienter i spesialisthelsetjenesten sees alvorlige tilstander langt hyppigere enn i allmennpraksis. Det kan føre til at allmennlegene, dersom de følger retningslinjer for utredning og behandling som er utarbeidet i spesialisthelsetjenesten, i stor grad vil kunne komme til å gjøre en rekke unødvendige utredninger. Svært mange av de pasienter som kommer til fastlegen behandles i første linje og skal ikke samhandles om.  Innenfor klinisk allmennmedisin er det et stort behov for mer forskningsbasert kunnskap Denne kunnskapen må basere seg på de tilstandene som sees i første linje.

For å styrke forskning i allmennhelsetjenesten, ble det i 2006 opprettet fire allmennmedisinske forskningsenheter (AFE). Kvaliteten og kvantiteten på den vitenskapelige produksjonen har siden oppstart vært høy. Legeforeningen mener det er svært viktig at bevilgningen til de Allmennmedisinske forskningenhetene blir justert opp til det nivået som ble forutsatt ved etableringen av forskningsenhetene. Legeforeningen vil også understreke at vurdering av relevans og konsekvens av innføring av spesialistrelaterte forskningsresultater i allmennpraksis, implementeringsforskning, er en viktig forskningsoppgave hvor allmennmedisinsk forskning spiller en viktig rolle.

I forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov foreslår departementet at forskning skal inn i det lovregulerte avtaleverket mellom kommuner og helseforetak. Legeforeningen støtter dette forslaget.

17. januar 2011

Saksbehandler

Elisabeth Søyland