Situasjonen idag
Det skjer en stadig utvikling på IKT innenfor helsesektoren men det er fortsatt store udekkede behov. En rapport McKinsey nylig utarbeidet for Norsk sykepleierforbund og Legeforeningen viser at mht investeringer i IKT i helsesektoren ligger Norge sist i Norden og lavt i forhold til andre sammenliknbare sektorer. Det er derfor behov for et solid løft i investeringene på IKT-området
Legeforeningen jobber for at IKT skal være et sentralt verktøy som bidrar til forenkling, kvalitetssikring, pasientsikkerhet og effektivitet i helsetjenesten. Vi ønsker fortsatt å være en premissleverandør så vel som samarbeidspart i dette arbeidet.
Dagens situasjon preges av manglende standardisering, manglende brukervennlighet og at mange systemer kan ikke kommunisere med hverandre. Både pleie- og omsorgssektoren og sykehus henger etter i IKT utviklingen. Dette medfører at helsepersonell, særlig i sykehus, opplever begrenset nytte av IKT-systemene i det daglige arbeidet med pasienter. På tross av at man på flere områder har erfart visse effektivitetsgevinster ved IKT-utviklingen, er det fortsatt slik at IKT-systemene ofte bidrar til økt tidsbruk.
Elektronisk pasientjournal (”EPJ”) og elektroniske meldingsutveksling er en nødvendighet for å kunne yte en god tjeneste som understøtter pasientforløp, og for å målrette kommunikasjonen om den informasjon som er nødvendig. Legeforeningen forventer at dette verktøyet tas langt bedre i bruk i hele helsetjensten og hos andre samarbeidsaktører som Helfo og NAV.
Allmennlegene har hatt EPJ lenge og er på helsenett. Fra 1. januar ble fastlegene pålagt å investere i helsenett for kommunikasjon med andre aktører i helsetjenesten. Til tross for pålegget er det ikke sørget for at elektronisk informasjontutveksling kan gå begge veier. Det etterlyses at helsemyndighetene som har pålagt fastlegene å investere i dette, følger opp med tilrettelegging slik at det kan benyttes slik det er tiltenkt. Sentrale samarbeidsaktører er fortsatt ikke i stand til å ta imot og sende melding og informasjon tilbake. Fastlegene er fra 1. januar pålagt å sende SYSVAK meldinger, registrering av vaksinasjoner, men da uten at dette kan gjennomføres elektronisk.
I tillegg til nødvendig investeringer i IT utstyr, programvare og helsenett, må det settes av tid og ressurser til at helsepersonell kan få opplæring i bruk av IKT-systemer. Det må stilles krav om at de leverandøren som benyttes, også sørger for nødvendig brukerstøtte.
Mål for perioden
Det må utvikles et omforent, tydelig målbilde for hvordan IKT skal fungere i helsevesenet. Dette kan gjøres gjennom å etablere gode og omforente prosesser for å innhente informasjon om brukerbehov, vurdere og prioritere tjenlige løsninger samt utvikle løsninger som ivaretar brukerbehov. Det er behov for samordning av IKT løsninger innenfor hele helsesektoren. Systemene må bidra til kvalitets- og forbedringsarbeid på en tjenlig måte.
Alle IKT-løsninger bør følge etablerte standarder, og de bør være testet og godkjent før de kan forutsettes tatt i bruk. Det er utfordringer knyttet til IKT-løsninger, informasjonssikkerhet og personvern, noe som må indentifiseres og løses. Legeforeningen har tidligere tatt opp forskjellen mellom informasjonssikkerhet og personvern, noe som av enkelte helsemyndigheter omtales som samme forhold til tross ulikheter.
Legeforeningen mener at fullfinansiering av IKT løsninger er nødvendig for å oppnå at dette viktige verktøy for infrastruktur i helsetjenesten bygges ut.
Mulige virkemidler
Brukerbaserte løsninger
Brukernes behov bør stå i sentrum for enkle og effektive IKT løsninger. Brukere er her først og fremst helsepersonellet, men det forutsetter at IKT løsningene samtidig ivaretar koordineringsbehov rundt pasienten og personvern. Systemer bør utvikles sammen med helsepersonell for å oppnå funksjonelle og gode løsninger.
Meldingsutveksling og adresseregister
Meldingsutveksling tar utgangpunkt i velfungerende og funksjonelle adresseregistre. Det må bli enklere å sende meldinger. Videre må Norsk Helsenetts adresseregister videreutvikles med funksjoner som sektoren trenger (bl.a. integrasjon med brukernes EPJ-systemer) for at registeret skal kunne brukes i daglig praksis. Det er helt avgjørende at registeret oppdateres fra fastlegers EPJ og at registeret er integrert i EPJ slik at det brukes hver gang leger lager henvisninger eller andre elektroniske meldinger. Meldingsløftet og avvikling av papir hemmes av at Norsk Helsenetts adresseregister fremdeles ikke fungerer i praksis. Denne saken må settes øverst på listen over prioriterte oppgaver. Legeforeningen ønsker et helsevesen som samhandler uten papir.
Videreutvikling av den elektroniske pasientjournalen
Det er viktig at EPJ holder høy faglig og tidsriktig standard – at EPJ programvare kontinuerlig utvikles og vedlikeholdes etter brukernes behov. På oppdrag fra Norsk forening for allmennmedisin er det utarbeidet en samlet oversikt over forhold som må utbedres for at EPJ skal kunne sies å være tilfredsstillende. Flere av kravene er spesifiserte og det mangler kun programmering i EPJ systemene. Prosjektet har fått navnet EPJ – løftet. Legeforeningen mener grunnlagsdokumentet for EPJ-løftet inneholder vesentlige forbedringsforslag som må finne sin løsning om EPJ skal være et best mulig klinisk arbeidsverktøy. Til det trengs det finansiering.
Pasienters bruk av teknologi til helseformål
Legeforeningen er i utgangspunktet positiv til at pasienter skal kunne gis tilgang til egne journalopplysninger over sikker nettforbindelse, men slik tilgang medfører flere utfordringer som bør identifiseres og konsekvensutredes. Det bør legges til rette for pasienters bruk av faglig og sikkerhetsmessig forsvarlige IKT løsninger til helseformål. Det kan vises til at allmennmedisinske miljøet har opprettet www.fastlegen.no, en portal for befolkningen som leder til informasjon om fastlegeordningen og de tjenester som kan gis der.
En journal er et arbeidsdokument skrevet som dokumentasjon og støtte til de behandlinger som foregår. Journalen inneholder eksempelvis faguttrykk og forkortelser ofte spesifikke for den virksomheten journalen er skrevet i.
Det må vurderes hvordan tigang til egen journal samtidig kan ivareta tilgang til forklaring til innholdet (noe som også er en lovfestet pasientrettighet). I dagens ordninger er det forutsatt at dette i stor grad skjer muntlig. I dagens lovgivning er det også forutsatt at legen må foreta vurderinger av innholdet i pasientjournalen før utlevering mht om det er innhold i journalen som kan være skadelig for pasienten, eller for annen person som er omtalt. Det må vurderes hvordan disse situasjonene kan ivaretas. Legeforeningen vil peke på at når pasienten får tilgang til journal må det også vurderes hvordan man kan unngå at andre, f eks forsikringsselskaper, politi og voldelige nærstående, får uberettiget tilgang til journalopplysninger ved press, trusler eller villeding av pasienten,
Legeforeningen mener at pasienten bør kunne få direkte tilgang til sammendrag eller utdrag av journal, for eksempel i form av kjernejournal, som er under utredning.
Helsepersonells bruk av teknologi til å søke kunnskap
Det må legges til rette for elektronisk tilgang til nyttig informasjon som f.eks. Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) som helsepersonell kan bruke for å søke opp kunnskap og pasientinformasjon. Sistnevnte må foreligge på norsk.
Kjernejournal
Nødvendige pasientopplysninger skal være tilgjengelige for behandlende helsepersonell ved behov, med mindre pasienten motsetter seg dette. Legeforeningen støtter arbeidet med å utvikle kjernejournal for utvalgte livsviktige pasientopplysninger som medikasjon, allergier og evt. informasjon om tidligere sykdommer.
Legeforeningen understreker at det er nødvendig med en trinnvis prosess som unngår at senstiv pasientinformasjon spres unødig og som ivaretar pasientens behov for – og ønske om vern/skjerming av informasjon. Lovgivningen må ivareta disse hensyn.
Størst nytte ser vi av en medikamentoversikt som ajourføres fortløpende. Dette vil føre til kvalitetshevning og besparelser i unødig meldingsutveksling og kontroll.
Finansiering; koordinerings- og prioriteringsspørsmål
Et viktig moment som omtales i liten grad er finansiering. Legeforeningen anser at utilstrekkelig finansiering er en begrensende faktor for IKT utvikling (jf rapport som Norsk sykepleierforbund og Legeforeningen har fått utarbeidet)
Myndigheter og brukere kan ha forskjellige behov og prioriteringer. Det er derfor avgjørende at man kan enes om et nasjonalt system for prioritering og koordinering av IKT endringer hvor brukere har reell påvirkningsmulighet og hvor finansiering følger all endring. Kapasiteten på utvikler-/leverandørsiden er begrenset. Bestillinger fra myndighetene kan virke begrensende for annen utvikling på området, og for eksempel gå på bekostning av ønsker om gode tilpasninger fra legenes side.
Myndighetspålegg er utfordrende når det gjelder mulighetene til utvikling av effektive systemer for brukere og i forhold til kostnadsdekning. Legeforeningen anbefaler at det ses hen til gode eksempler fra andre land (for eksempel British Columbia, Canada) på incentivstyrt utvikling med stor suksess. Også i Norge er det gode erfaringer ved avtalebaserte ordninger.
Legeforeningen vil fremheve rapportene fra prosjektet ”Det moderne it – legekontor” (Helsedirektoratet 2010). Rapportene inneholder blant annet viktige forslag for å fremme IKT-utvikling og ytterligere utbredelse av ulike løsninger, spesielt i primærhelsetjenesten.
18. januar 2011 22:01