Bedre og sikrere innlogging på nettsidene til Legeforeningen!

Innlogging på Legeforeningens nettsider vil erstattes med en sikrere og bedre løsning, mer informasjon kommer snart!

Den private innboksen i portalen forsvinner i løpet av kort tid. Varsel om dette ble lagt ut på meldingssiden 11. juni 2019.

Norsk overlegeforening

Jus for leger

Gangen i tilsynssaken

Begrepet tilsynssak brukes på alle saker tilsynsmyndighetene tar til behandling. Det vi her konsentrerer oss om er enkeltsaker som innbefatter legens ivaretakelse av sine plikter. Det kan være ulike grunner til at tilsynet vurderer et slikt saksforhold. Som regel er det på grunnlag av henvendelse fra pasient eller pårørende som klager på forhold ved behandling. Men bakgrunnen kan også være melding fra virksomheten selv, mediaomtale eller henvendelser fra tredjeperson.
Av Lars Duvaland, avd.direktør, Jus og Arbeidsliv
4. januar 2019

Fylkesmannen
Fylkesmannen er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Hvert fylkesmannsembete har en fylkeslege. Etter helsetilsynsloven er fylkesmannsembetene tillagt tilsynsoppgaver overfor helsetjenesten. En av disse oppgavene er å være første instans i klagesaker mot helsepersonell og virksomheter.
Fylkesmannsembetene behandlet i 2017 ca 3500 slike saker. Disse sakene utredes og loven stiller krav til at involvert helsepersonell skal få uttale seg. Legeforeningen kan bistå allerede på dette trinnet i saksbehandlingen. Erfaringsmessig er legen best tjent med å lage eget utkast til svar som en av Legeforeningens jurister gjennomgår.
Svært mange saker avsluttes uten at fylkesmannen finner grunn til videre oppfølgning. Dette skjer også i saker der det er begått feil, men ikke av en slik karakter at fylkesmannen mener det er grunn til å reagere formelt. Av de ca 3500 sakene som ble vurdert av fylkesmannen i 2017 ble bare 300 sendt videre til Statens Helsetilsyn for vurdering av reaksjon. Av disse igjen ender ca 1/3 uten formell reaksjon. De fleste tilsynssaker ender med andre ord uten at det får (formelle) konsekvenser for involvert helsepersonell. Dette er viktig kunnskap all den tid vi vet at tilsynssaker oppleves belastende for den det angår.

Statens helsetilsyn vurderer vedtak
Det er Statens helsetilsyn som er tillagt myndighet til å treffe formelle vedtak overfor det enkelte helsepersonell for pliktbrudd i yrkesutøvelsen. Hvilke reaksjoner det kan treffes vedtak om er regulert i helsepersonelloven. Enkelt sagt er disse reaksjonene advarsel og ulike rettighetstap; tap av forskrivningsrett, suspensjon, begrensning eller tap av lisens og autorisasjon.
Fylkesmannen skal alltid behandle saken først. Etter å sett legens vurdering av hendelsesforløpet avgjør fylkesmannen om saken er så alvorlig at Statens helsetilsyn bør vurdere administrativ reaksjon overfor virksomheten eller enkeltpersonell.
Dersom Fylkesmannen sender saken til Statens helsetilsyn får legen på nytt anledning til å uttale seg om saken og de opplysninger Statens helsetilsyn har mottatt.
Etter endt saksutredning og eventuell innhenting av sakkyndige vurderinger kan Helsetilsynet avslutte saken uten formelle reaksjoner eller treffe vedtak om en administrativ reaksjon. I mange saker vil det helt frem til dette punktet være en uklart om virksomheten (jf hpl § 16 mfl) eller enkeltpersonell skal holdes ansvarlig.

Klage til Statens helsepersonellnemnd
Vedtak truffet av Statens helsetilsyn kan påklages til Statens helsepersonellnemnd. Klagen sendes til Helseklage som er sekretariat for Helsepersonellnemnda. Her saksforberedes klagen for nemnda. Nemnda er uavhengig av tilsynsmyndighetene og spesialisert på denne type saker. Den ledes av en jurist og har ellers både juridisk og helsefaglig kompetanse. Avgjørelsene treffes på bakgrunn av saksdokumentene i et nemndsmøte. Det er med andre ord ikke muntlige forhandlinger som i domstolene. Likevel er det viktig å merke seg at klager (dvs legen selv) normalt får anledning til å møte og fremlegge sitt syn på saken. Ved behov kan man ha med seg juridisk rådgiver eller annen støtteperson. Legeforeningens jurister gir i en del tilfeller bistand også til dette.

Domstolsbehandling
Om Statens helsepersonellnemnd opprettholder ikke tar klagen til følge, men opprettholder Helsetilsynets vedtak, kan legen alltid bringe saken inn for domstolene. Saken vil potensielt bli kunne vurdert i tre instanser: tingrett, lagmannsrett og Høyesterett.
Det er få saker som kommer for domstolene. Dette er det ulike årsaker til. Det har naturligvis skjedd grundige vurderinger av saken frem til nemnda treffer sin avgjørelse. Denne "silingen" underveis i prosessen gjør at det ofte vil være liten sannsynlighet for å få overbevist en domstol om at den juridiske vurderingen var feil. Til dette kommer at domstolene i rent faglige spørsmål vil være varsomme med å overprøve tilsynsmyndighetenes vurdering.
En viktig årsak er også den belastning saken innebærer for legen. Det tar gjerne 18 måneder eller mer før saken kommer til behandling i Helsepersonellnemnda. Da er vår erfaring at legen ikke makter belastningen med ytterligere prøving av saken.
Til tross for disse forholdene er det viktig å være oppmerksomme på den rettssikkerhetsverdien som ligger i muligheten for en domstolsbehandling, og det finnes eksempler på at feil er begått i alle instanser. Legeforeningen bidrar med vurderinger av om rettslig prøving bør forsøkes og vil etter forholdene også kunne føre en sak på legens vegne eller sørge for støtte til rettshjelp etter søknad.

https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/om-tilsynssaker/saksbehandlingen-av-tilsynssaker-fylkesmannen-og-statens-helsetilsyn-forvaltningsloven-saksbehandlingstid/
https://legeforeningen.no/PageFiles/30455/Veileder%20i%20tilsynssaker.pdf
https://helseklage.no/
https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/internserien/veileder_varselhaandtering_og_stedlig_tilsyn_internserien4_2016.pdf