Norsk overlegeforening

Arbeidsliv

Sykehuskonflikten til arbeidsretten

Arbeidsretten skal i høst ta stilling til om Rikslønnsnemda har hatt adgang til å videreføre legenes vide unntak fra arbeidsmiljølovens ordinære regler om arbeidstid.
Av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen. Publisert i Overlegen 2-2017

Stevningen ble levert Arbeidsretten i april. I stevningen legger Akademikerne-Helse ned påstand om at de delene i overenskomstene mellom Spekter og Legeforeningen som gjelder legers arbeidstid i sykehusene, skal kjennes ugyldige.

De aktuelle overenskomstene gjelder leger som er ansatt i helseforetakene og Lovisenberg Diakonale sykehus. Akademikerne-Helse, som Legeforeningen er medlem av, er overordnet tariffpart i overenskomstene, og er derfor saksøker. Spekter er motparten.

Arbeidsretten er en særdomstol som i medhold av norsk lov har eksklusiv domsmyndighet i saker som gjelder rettstvister om tariffavtaler. I vurderingen av om deler av overenskomsten er
ugyldig, har Arbeidsretten også adgang til å prøve om Rikslønnsnemndas kjennelse strider med norsk lov.

Rikslønnsnemdas avgjørelse

Forhandlingene mellom Spekter og Akademikerne-Helse i hovedoppgjøret 2016 endte med brudd. Oppgjøret gikk til mekling og senere streik, som ble stoppet av regjeringen 11. oktober ved
bruk av tvungen lønnsnemnd. Når en streik blir avbrutt av regjeringen, følger det av en egen lov at tvisten skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.

Tvisten mellom Akademikerne - Helse og Spekter var til behandling
hos Rikslønnsnemnda 13. februar 2017. Overfor Rikslønnsnemnda la
Akademikerne- Helse ned påstander knyttet til virkningstidspunktet for
lønn, vaktfritak for gravide og ulike bestemmelser om legers arbeidstid.

Rikslønnsnemnda ga Spekter medhold på alle punkter.

Det er kun den delen av tvisten som gjelder legers arbeidstid som vil
bli gjenstand for behandling i Arbeidsretten.

Bakgrunnen for tvisten

Uenigheten mellom Spekter og Legeforeningen knytter seg til hvordan
arbeidstiden for leger skal planlegges og organiseres. Legeforeningen har tidligere – på vegne av om lag 14 000 leger ansatt i helseforetakene – avtalt blant de videste generelle unntakene fra arbeidsmiljøloven som finnes i norsk arbeidsliv. 

De vide unntakene innebærer blant annet at legene kan arbeide inntil 19 timer per dag og 60 timer per uke. Arbeidsmiljølovens utgangspunkt er at den daglige og ukentlige arbeidstiden ikke skal overstige henholdsvis 9 og 40 timer.

Ujevnt styrkeforhold

De vide unntakene er avtalt i medhold av arbeidsmiljøloven § 10-12 (4). Lovbestemmelsen forutsetter at unntakene reguleres gjennom en tariffavtale inngått på det høyeste nivå blant partene i arbeidslivet. Fagforeninger med såkalt innstillingsrett, det vil si mer enn 10 000 medlemmer, kan dermed inngå videre unntak enn det som kan fastsettes ved lov eller i forskrift. Et slikt unntak må avtales ved hvert hovedoppgjør. Når loven gir fagforeninger med innstillingsrett en slik kompetanse, er lovgivers begrunnelse at styrkeforholdet mellom partene er utjevnet.

Legeforeningens syn er at det følger av arbeidsmiljølovens system at ingen myndighetsorganer kan tre inn i arbeidstakers eller arbeidsgivers sted, og påtvinge partene en tariffavtale med de vide unntak som § 10-12 (4) gjør mulig.

Bakgrunnen for at Legeforeningen har akseptert slike vide unntak er
uløselig knyttet til en forutsetning om at tjenesteplanene skal settes opp og rullere etter et fast mønster, som sikrer en lik og jevnt fordelt belastning på legene i vaktteamet, eller at partene lokalt blir enige om en annen ordning.

Praksis endret

Spekter har de siste årene ensidig ønsket å endre planleggingen av legers arbeidstid i helseforetakene ved å innføre nye og alternative modeller, som bryter både med de nevnte forutsetningene og langvarig praksis, og uten at dette er avtalt i forhandlingene.

Med en slik nytolkning av tariffavtalen fra Spekter og helseforetakenes
side, har ikke Legeforeningen ønsket å forlenge de vide unntakene. Legeforeningen krevde derfor i hovedoppgjøret 2016 at bestemmelsene skulle presiseres for å sikre et kollektivt vern, eller at unntakene skulle bortfalle.

Stevningen til Arbeidsretten

I stevningen til Arbeidsretten argumenterer Akademikerne-Helse med
at Rikslønnsnemnda har gått utover sin kompetanse når nemnda uten
Legeforeningens samtykke gir arbeidsgiver vide unntak fra Arbeidsmiljølovens verneregler i kapittel 10. Kjennelsen fra
Rikslønnsnemnda bryter etter Legeforeningens syn med norsk lov og den eksklusive adgangen som fagforeninger med innstillingsrett har til å
inngå slike vide unntak.

Det gjøres videre gjeldende at Rikslønnsnemnda – ved i realiteten å frata fagforening med innstillingsrett kompetansen til å gå inn på eller la være å gå inn på unntak fra loven - har tatt en avgjørelse som strider mot EUs Arbeidstidsdirektiv. Dette direktivet  er vedtatt i henhold til EØS-loven § 2, og skal - i tilfelle konflikt - gå foran intern norsk lovgivning.

Griper inn i foreningsfriheten

I stevningen argumenteres det også med at Rikslønnsnemndas avgjørelse om legers arbeidstid griper inn i foreningsfriheten og vernet av organisasjonsretten, og dermed er i strid med blant annet Grunnloven § 101 og artikkel 11 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Dersom Rikslønnsnemndas kjennelse blir stående, er konsekvensen at Legeforeningen til varig tid er fratatt sin rett som fagforening med innstillingsrett til å inngå eller nekte å inngå tariffavtale som fraviker lovens arbeidstidsbestemmelser. Dette vil innebære at Legeforeningen ikke vil kunne føre frie forhandlinger om et av de viktigste elementene i medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår.

Konkret blir det lagt ned påstand om at arbeidstidsbestemmelsene i
overenskomsten del A2, §§ 3.6.3, 3.3 siste ledd og merknad til 3.1 siste
punkt, samt tilsvarende bestemmelser i B-delene, kjennes ugyldige.


Bruker ekstern advokat

Advokat Christopher Hansteen skal føre saken for Akademikerne-Helse.
Han er partner i advokatfirmaet Grette og har lang erfaring med arbeidsrett, blant annet som advokat i LO.

Saken er ventet å komme opp en gang løpet av oktober/november 2017.

Stevningen finnes i sin helhet på Legeforeningens nettsider. Du finner
den ved å bruke søkeordene: «Legeforeningen», «Arbeidsretten» og «stevning».