Bedre og sikrere innlogging på nettsidene til Legeforeningen!

Innlogging på Legeforeningens nettsider vil erstattes med en sikrere og bedre løsning, mer informasjon kommer snart!

Den private innboksen i portalen forsvinner i løpet av kort tid. Varsel om dette ble lagt ut på meldingssiden 11. juni 2019.

Norsk overlegeforening

Arbeidsliv

Overlegepermisjon

I tariffavtalene til leger ansatt i sykehus er det avtalt rett til minimum 4 måneders lønnet utdanningspermisjon til overleger/legespesialister pr. 5 års periode.
Oppdatert desember 2018.

Retten til utdanningspermisjon, vanligvis kalt overlegepermisjon, er for helseforetakene og Lovisenberg diakonale sykehus (Spekter-området), regulert i Overenskomsten del A2 § 4.2. For Virke-sykehusene er dette regulert i den sentrale særavtalen § 4.2.

Formålet med bestemmelsen er å muliggjøre en sammenhengende periode av noe varighet for fordypning, studieopphold, hospitering etc. for faglig oppdatering.

Vilkår for rett til overlegepermisjon 

Overleger og legespesialister ved sykehuset eller «annet helseforetak eller ved sykehus med driftsavtale med helseforetak», jfr. § 4.2 tredje ledd har krav på utdanningspermisjon med lønn i minimum 4 måneder pr 5- årsperiode. Det følger av overenskomstens del A2 § 4.2 første ledd. Retten til 4 måneders utdanningspermisjon utløses altså etter en opptjeningstid på 4 år og 8 måneder, jf formuleringen "pr 5- årsperiode".

Som det fremgår av avsnittet over, teller ansettelsestid som legespesialist/overlege ved annet helseforetak eller ved sykehus med driftsavtale med helseforetak med ved beregningen av opptjeningstid. Dette innebærer for eksempel at ansettelsestid i et Virke-sykehus vil telle med som opptjeningstid til overlegepermisjon i et helseforetak, mens ansettelsestid i privat praksis som ikke er sykehus, teller ikke med.


De tariffavtalte rettighetene til overlegepermisjon er minimumsbestemmelser. Arbeidsgiver har således mulighet til å legge vekt på relevant opptjeningstid utover det som står i tariffavtalene. Arbeidsgiver har også anledning til å gi lengre permisjon enn det som følger av de tariffavtalte bestemmelsene.

Legeforeningen og Spekter er enige om at leger i spesialisering som er konstituert overlege, opparbeider rettigheter til overlegepermisjon på lik linje med øvrige overleger/legespesialister. Leger i spesialisering som konstitueres har ikke krav på fordypningstid i den perioden de er konstituerte.

Opptjening av rett til overlegepermisjon for leger i deltid,
sykemelding, lovfestede permisjoner, mv.

Deltidsansatte leger har krav på utdanningspermisjon med samme opptjeningsperiode som heltidsansatte - det vil si rett til 4 måneders permisjon i løpet av en 5 årsperiode. Når den deltidsansatte tar permisjon, skjer permisjonsuttaket i den stillingsbrøk legen har på permisjonstidspunktet. Dette fremgår av merknadene til bestemmelsen i Spekter området, overenskomsten del A2 § 4.2.1. Det vil si at opptjeningstiden er 4 år og 8 måneder også for deltidsansatte. Permisjonen tas ut i den stillingsprosent legen går i på uttakstidspunktet og slik at utdanningspermisjonens varighet er 4 måneder. Tilsvarende gjelder for leger som er delvis sykemeldt på uttakstidspunktet.


Tid i lovfestede permisjoner (svangerskapspermisjon, permisjon for avtjening av verneplikt, etc.) inngår beregningsgrunnlag for opptjening av rett til utdanningspermisjonen. Tid i ulønnet permisjon inngår som utgangspunkt ikke i opptjeningstiden, med mindre man i perioden arbeider som spesialist/overlege ved annet helseforetak/sykehus med driftsavtale. 

Formålet med utdanningspermisjon er som nevnt at legen skal gis anledning til en sammenhengende periode dedikert til faglig oppdatering. Dette behovet er like stort for deltidsansatt, sykemeldte, i permisjon eller lignende som for overleger/legespesialister som er i arbeid.

Kortvarige kurs, kongresser, mv. skal ikke gå til fradrag i retten til utdanningspermisjon.

Tidspunkt for uttak av overlegepermisjon

Som nevnt ovenfor har legen krav på å få avviklet overlegepermisjon i 4 måneder pr. 5 års periode. Arbeidsgiver skal dermed innvilge permisjon senest etter 4 år og 8 måneder. Dette er også i samsvar med etablert praksis.


For å benytte seg av rettigheten må legen fremsette et krav. Det nøyaktige tidspunktet for å ta ut utdanningspermisjonen må arbeidsgiver og legen bli enige om. Både sykehusets behov og legens behov må ivaretas. Spørsmål om tidspunktet for utdanningspermisjon bør tas opp i god tid i forveien slik at det er mulig for arbeidsgiver å ta hensyn til uttak av overlegepermisjon ved planlegging av driften. I særavtalen til Virke § 4.2 annet ledd og i Spekter område 4
(Lovisenberg diakonale sykehus) er det presisert at tidspunktet for permisjonen fastsettes av arbeidsgiver.

Dersom det går en 5-årsperiode uten at utdanningspermisjonen er avviklet, skal de 4 månedene kunne avvikles uten at det går til fratrekk for neste periodes utdanningspermisjon, dersom arbeidsgiver er årsak til utsettelsen.

Dersom legen av hensyn til sykehusets/avdelingens behov blir anmodet om å utsette permisjonen utover 5-årsperioden, skal det inngås avtale om endelig tidspunkt for uttak av permisjon. Opptjeningstid for neste permisjon skal da avkortes forholdsmessig.

Lønn i permisjonsperioden

I Spekter område 10 (helseforetak) følger det av overenskomsten at det i permisjonstiden skal utbetales basislønn, individuelle tillegg og vaktlønn, jfr. A2 § 4.2. De fleste B-deler har bedre rettigheter i form av lønn etter oppsatt tjenesteplan, noe som også gir rett til lønn for UTA i permisjonstiden.  Ved andre helseforetak har man i stedet eller i tillegg til lønn etter oppsatt tjenesteplan, avtalt at det utbetales et fast beløp til dekning av kostnader eller lignende.

Isæravtalen i Virke og i Spekter område 4 (Lovisenberg diakonale sykehus) er det avtalt at legen har krav på full lønn inkludert tillegg etter oppsatt tjenesteplan, med mindre annet avtales.

Lønn fra annen arbeidsgiver i permisjonsperioden vil gå til fradrag i lønnen utbetalt fra hovedarbeidsgiver.

Kan permisjonen tas ut pro rata/forholdsmessig i forhold til opptjeningstid?

Legeforeningen er kjent med at enkelte leger og sykehus ønsker å gjennomføre permisjonen på annen måte enn ved 4 måneder sammenhengende permisjon. Tariffavtalene gir ingen anvisning på å ta ut permisjonen pro rata/forholdsmessig i forhold til avviklet opptjeningstid, for eksempel 4 uker hvert år. Legeforeningen kan derfor ikke med noen rett kreve en slik ordning. Derimot vil ikke Legeforeningen motsette seg at det inngås lokale avtaler om pro rata avvikling dersom partene lokalt er enige om dette.

Det bemerkes imidlertid at arbeidsgiver ikke ensidig kan kreve at overlegepermisjonen avvikles forholdsmessig i forhold til avviklet opptjeningstid: Legen har rett til å ta 4 måneder sammenhengende permisjon.


Krav til innholdet i utdanningspermisjonen?

Bestemmelsene om rett til overlegepermisjon forutsetter at det skal fremlegges et utdanningsprogram. Bestemmelsene angir imidlertid ikke nærmere hvordan programmet skal utformes eller hvor detaljert dette skal være. Dette vil bero på praksis ved den enkelte virksomhet/avdeling.


Sykdom i permisjonsperioden

Et spørsmål er om sykmelding i permisjonstiden skal medføre forlengelse av utdanningspermisjonen.

I utgangspunktet stilles man i permisjonstiden som om man var i vanlig jobb; dvs. at man er sykemeldt fra de oppgaver man har i sykemeldingsperioden. Under utdanningspermisjon vil legen være sykmeldt fra den faglige fordypningen. Det er dermed ikke gitt at man har krav på forlenget utdanningspermisjon.

I praksis blir dette i mange tilfeller løst ved at permisjonen forlenges noe.  Legeforeningen anbefaler at legen undersøker praksis på det aktuelle helseforetaket/sykehuset (via tillitsvalgt). Dersom sykmeldingen er langvarig kan det argumenteres med at formålet med utdanningspermisjonen ikke oppnås, og eventuelt med at det utdanningsprogrammet som er lagt opp ikke kan fullføres grunnet sykmeldingen.