Det er vanlig at man nektes å føre overtid, det er vanskelig å ta opp kritikkverdige forhold knyttet til arbeidsmiljøet og pasientsikkerheten. Det er forskjeller mellom sykehus der situasjonen ved UNN og Østfold framstår som ekstra problematisk. Sykehusene i Midt-Norge kommer gjennomgående bedre ut enn landsgjennomsnittet.
Tidenes lengste sykehusstreik avdekket en avgrunn av mistillit mellom de ansatte i sykehus og topplederne. I etterkant av streiken gjennomførte Legeforeningen en questbackbasert spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen ble sendt ut på mail til alle medlemmer på sykehus i Spekterområdet. Til sammen 13 703 sykehusleger. 7748 svarte. Det gir en svarprosent på 57 prosent. Jeg vil i denne artikkelen berøre noen av funnene fra undersøkelsen. I siste del av artikkelen vil jeg også se på forskjeller mellom ulike helseforetak.
Overtidsarbeid er vanlig blant legene. Overtiden kommer på toppen av en allerede lang arbeidsuke. Den gjennomsnittlige avtalte arbeidsuka for leger i sykehus er 43,5 timer. På toppen av dette kommer uforutsette vakter og tilfeldig overtid. De fleste legene arbeider overtid daglig eller ukentlig. Et lite mindretall av legene arbeider sjelden eller aldri overtid.
Over halvparten av legene fører sjelden eller aldri overtid. Et (stort) mindretall fører alltid overtid eller fører overtid av og til. Den praktiske konsekvensen av dette er at hovedregelen er gratis overtidsarbeid som ikke registreres i arbeidsgivers timeoversikt. Man kan se for seg ulike grunner til at overtid ikke føres: Registering og innlevering av timelister oppfattes som for omstendelig.
Man synes man har en fleksibelarbeidshverdag, jobber man sent en dag kan man kanskje slutte litt tidligere enn annen dag. Ledelsen aksepterer ikke at det føres overtid. Føring av overtid aksepteres, men man vil ikke registrere overtid for ikke å framstå som ineffektiv og treig. Man har ikke fast stilling og vil gi et godt inntrykk over for arbeidsgiver. Antakelig spiller alle disse faktorene en rolle.
Nektet overtid
Nesten hver tredje lege har vært nektet å føre overtid enten på nå værende eller ved annen avdeling i det helseforetaket der de er ansatt. Dette er alarmerende tall. Arbeidsgiver skal ha oversikt over arbeidstiden. All arbeidstid skal registreres. Manglende registrering av overtid gjør det vanskelig å lage realistiske arbeidsplaner, det gjør det nærmest umulig å planlegge behov for personell, og det er i tillegg ulovlig.
Vi ser av figur «nektet å skrive overtid» at flere store sykehus er det særlig mange som er nektet å skrive overtid. Det dreier seg om HelseBergen, OUS, sykehuset Innlandet, Vestre Viken og UNN. De sykehusene som kommer bedre ut er gjennomgående mindre, bortsett fra sykehuset Østfold som også skårer godt på dette punktet som sammen med Helse Nord-Trøndelag og Helse Førde kommer best ut. Ved alle disse sykehusene er under 10 prosent av legene nektet å føre overtid.
Pasientsikkerhet
Fryktkulturer hindrer godt pasientsikkerhetsarbeid. Dette spørsmålet er en fryktkulturmarkør. Det er en økende bevissthet rundt hvor viktig det er å skape en god sikkerhetskultur på sykehusene. Høyrisikobransjer som oljenæring og luftfart holdes ofte fram som eksempler på bransjer med en høyt utviklet sikkerhetskultur. Undersøkelsen avdekker at det er urovekkende mange leger som har problemer med å ta opp kritikkverdige forhold som angår pasientbehandling med ledelsen.
Åpenhet om arbeidsforhold
De fleste leger opplever ikke problemer med å ta opp kritikkverdige forhold i forhold til pasientsikkerhet. Imidletid er det en stor minoritet som opplever slike problemer. Problemer med å ta opp kritikkverdige forhold i forhold til pasientsikkerhet. Ved disse sykehusene rapporterer over 25% av de spurte at det er et problem: UNN, sykehuset Østfold, sykehuset Innlandet, Sunnås sykehus, Helse Fonna, Finnmarkssykehuset og AHUS.
