Norsk medisinstudentforening

Fagforening og interesseorganisasjon for studenter

Nyheter

Grimstad-utvalget

Her presenterer vi en kort gjennomgang av Grimstadutvalgets viktigste anbefalinger og hva de betyr for norske medisinstudenter, i både inn- og utland.
27. september 2019
Bilde av stetoskop

Bakgrunn

Onsdag 25. september 2019, ble Grimstad-utvalgets anbefalinger overlevert til forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø. Utvalget har vurdert antallet medisinstudenter i Norge og hvordan de norske universitetene kan utdanne flere leger enn i dag. Noe av bakteppet for dette er Norges forpliktelser via internasjonale avtaler, eksempelvis WHO Kode for rekruttering av helsepersonell, til å ta et større ansvar for å utdanne eget helsepersonell. Underveis i arbeidet har både Nmf sentralt og Nmf Utland kommet med innspill til arbeidet. Vårt mål har vært å ivareta interessene til norske medisinstudenter i Norge og i utlandet.

Studiemodell og praksis

Utvalget foreslår at det opprettes 440 nye studieplasser på medisin i Norge. For å oppnå dette, foreslår utvalget at universitetene øker bruken av desentraliserte studiemodeller. I slike modeller tar studentene deler av utdanningen sin utenfor universitetsbyen (f.eks. som Finnmark-/Bodø-pakken ved UiT eller LINK i Levanger ved NTNU). I tillegg foreslår utvalget at mer praksis bør foregå i kommunehelsetjenesten. Nmf mener at dette er viktige og riktige tiltak for å utnytte hele helsetjenesten bedre til utdanning av leger.

Lånekassen og LIS1.

Utvalget foreslår at det bør innføres en regulering gjennom Lånekassen på antallet nordmenn som studerer medisin i utlandet. Tiltaket skal sikre samsvar mellom forventet legebehov og antallet norske leger som utdannes totalt. Med forslaget tar utvalget innover seg det utfordrende arbeidsmarkedet nyutdannede leger står overfor. I dag er det 950 LIS1-stillinger. Årlig uteksamineres omtrent 1200 norske leger fra fakulteter i Norge og utlandet. Kampen om LIS1-stillingene er hard, og i vår fikk 28% av nordmenn med utdanning fra utlandet og 60% av nordmenn med utdanning fra Norge LIS1-stilling. Selv med 200 flere LIS1-stillinger, som vi tror vil finansieres de neste årene, vil ikke alle nyutdannede norske leger få starte på sitt spesialiseringsløp og kunne bidra i helsetjenesten. Dette er utvalgets rasjonale bak å foreslå en regulering av det totale antallet nordmenn som studerer medisin. Nmf mener at utvalget leverer en presis situasjonsbeskrivelse og støtter utvalget i at antall medisinstuderende må ses i sammenheng med arbeidssituasjonen for nyutdannede leger.

Dersom myndighetene skal bruke Lånekassen som virkemiddel for å regulere antall medisinstudenter i utlandet, må dette gjøres på en måte som er preget av rettferdighet, tydelig informasjon og god kommunikasjon til dem det gjelder. Det vil ikke være akseptabelt om det ender opp med at norske studenter i utlandet starter på et studieløp i god tro, som de ikke får råd til å fullføre. Alle norske medisinstudenter som i skrivende stund studerer i utlandet må få støtte til å fullføre den. Alt annet vil være en urimelig og usosial løsning. Vi er glad for at utvalget understreker at ingen av dagens medisinstudenter skal rammes av eventuelle endringer i finansieringen.

Hospitering i Norge for utenlandsstudentene

Det er positivt at utvalget foreslår en opprydding i rutiner for at norske medisinstudenter i utlandet skal få åpne, forutsigbare og rettferdige prosesser for å hospitere på norske sykehus. Dette er viktig og relevant erfaring for en stor andel av fremtidens leger. Hospitering er en viktig vei inn i lege-livet, og starten på karrieren bør ikke være basert på bekjentskap.

Stavanger

Et av tiltakene utvalget foreslår for å øke utdanningskapasiteten i Norge, er å benytte Stavanger-regionen som studiested. Det er uenighet i utvalget hvorvidt Stavanger skal være en satellitt fra UiB eller et eget studiested. Nmf er først og fremst opptatt av at Stavanger-regionen utnyttes bedre enn i dag for å øke utdanningskapasiteten. Det er underordnet hvorvidt dette gjøres med Stavanger som et UiB-campus eller som et eget studiested. Dersom UiS på sikt får et fullverdig medisinstudium, mener vi at det er svært viktig at dette ikke går på bekostning av studentene på UiB som har Stavanger-regionen som en viktig praksisarena.

Konklusjon

Utvalget har levert et godt og grundig arbeid, som gir en god og presis beskrivelse av virkeligheten. Det er etisk betenkelig at rike Norge ser sitt snitt til å importere nødvendige spesialister fra fattigere land, heller enn å sørge for egen utdanningskapasitet. Rapporten viser tydelig at det er lyttet til innspillene fra studentene, og den kommer med flere gode forslag som vil kunne:

  • øke utdanningskapasiteten i Norge
  • ivareta og forbedre kvaliteten på studiet
  • gjøre ordningene for praksis i Norge for utenlandsstudenter mer rettferdig
  • sikre samsvar mellom antall studenter og arbeidsmarkedet for nyutdannede leger
  • ivareta interessene til medisinstudenter i både inn- og utland

Denne rapporten er godt nytt for alle norske medisinstudenter.