Den norske patologforening

2019

Reisebrev fra Arizona

I snart 5 år har jeg vært del av hjerte- lunge-, nyre- og transplantasjonspatologigruppen på Rikshospitalet. Sjelden, men likevel regelmessig får vi åpne biopsier fra nyfødte og små barn med respirasjonssvikt.
Melinda Raki
13. september 2019
Reisebrev fra Montezuma
Bilde av Montezuma

Høsten 2018 foreslo gruppeleder, Erik Heyerdahl Strøm, at jeg kunne dra til dr. Megan Dishop, en internasjonalt anerkjent ekspert i barnelungepatologi, for å hospitere før han og Helge Scott gikk av med pensjon. Erik hospiterte hos dr. Dishop i 2011, og vi sender regelmessig åpne lungebiopsier fra spedbarn og nyfødte for konsultasjon til henne.

Dr. Dishop var meget imøtekommende, og det gikk overraskende raskt å organisere oppholdet, slik at jeg kunne dra til USA i to uker allerede i begynnelsen av april 2019. 

Stanford University

Første stopp var et møte om lungesykdommer hos nyfødte og spedbarn ved Stanford University. Møtet var arrangert i regi av forskningsnettverket «chILD» (Children’s Interstitial Lung Disease) som ble etablert i 2004 for å standardisere diagnostikken og å øke kunnskap om patogenese, prognose og behandling av lungesykdommer hos nyfødte og (sped)barn. Gruppen klassifiserte lungesykdommer hos barn < 2 år i 2004 og denne inndelingen brukes fortsatt.

Historisk overblikk

Møtet begynte med et historisk overblikk av behandlingen av respiratorisk distress syndrom (RDS) hos nyfødte ved dr. Philip Sunshine, en av pionerne i neonatologi som har jobbet ved Lucile Packard Children’s Hospital i Stanford i over 50 år, og som fortsatt kommer innom avdelingen regelmessig i en alder av 88 år. Dr. Sunshine fortalte om tildels obskure behandlinger fra 1950-tallet, som «sternal hook» og saltklyster, til utviklingen av forskjellige former av mekanisk ventilering og innføring av antenatale steroider for å forebygge RDS.

Deretter fulgte det en oversikt og oppdatering av genetikk og patomekanismen av surfaktantdefekter, neonatal endokrincellehyperplasi med mer.

Phoenix

Etter møtet dro jeg videre til Phoenix, hovedstaden i Arizona, som ligger i Sonora-ørkenen. Dr. Dishop ble nylig leder av avdeling for patologi og laboratoriemedisin ved Phoenix Children's Hospital, som er et av de største barnesykehusene i USA med 433 senger. Den tidligere sjefen viste meg rundt på avdelingen, som også inkluderte klinisk patologi, dvs. biokjemi, mikrobiologi og immunologi/blodbanken. Patologidelen er relativt liten med 12 patologer og to patolog-assistenter. Patolog-assistentene sertifiseres etter et toårig masterprogram, og de utfører obduksjoner, tar frysesnitt og er ansvarlige for all makrobeskjæring. En av dem, Steve Taylor, har blant annet vært med og utarbeidet en ny metode for å hjelpe vurderingen av reseksjonsrender i ben ved å fryse ned hele operasjonspreparatet før makrobeskjæring.

Mikroskop

Jeg fikk et kontor med et mikroskop og flere snittkasser, samt en stor stabel brett med varierte kasus fra de siste årene. De fleste ettermiddagene så jeg på snitt sammen med dr. Dishop, både fra snittkassen og fra bunken med ferske konsultasjonspreparater hun hadde mottatt. I tillegg deltok jeg på møter og kasusdiskusjon, frysesnitt og tumor-board.

Grand Canyon

Det ble ikke mye tid til sightseeing i Phoenix, men i helgen ble det tur til Montezuma slott og til Grand Canyon. I sørlige delen av Arizona er det mest ørkenlandskap med tre-liknende Saguaro kaktuser. Montezuma slottet er en 5-etasjers klippebebyggelse i en fjellvegg 27 m over bakken som ble bygget av Sinagua indianerne og var bebodd fra 1100-1400-tallet. Nordover mot Grand Canyon ble ørkenlandskapet erstattet med røde fjell og furuskoger. Grand Canyon er en enorm erosjonsdal utskåret av Colorado-elven over 5-6 millioner år og består av fantastiske fjellformasjoner med fargerike lag med nyanser av oransje og rødt. Jeg gikk tur på kanten av juvet fra besøkssenteret på sørsiden, men det er også mulig å gå helt ned til Colorado-elven med en nedstigning på over én km.

Grand-Canyon.jpg

Grand Canyon

Barnelungepatolog

Jeg lærte mye om barnelungepatologi i løpet av de to ukene i USA, takket være at jeg kunne konsentrere meg om ett tema, lese, se på snitt fra mange og varierte kasus - og det å kunne diskutere med dr. Dishop.

Tusen takk til Den Norske Patologforening for økonomisk støtte med tildeling av reisestipend!