Bedre og sikrere innlogging på nettsidene til Legeforeningen!

Innlogging på Legeforeningens nettsider vil erstattes med en sikrere og bedre løsning, mer informasjon kommer snart!

Den private innboksen i portalen forsvinner i løpet av kort tid. Varsel om dette ble lagt ut på meldingssiden 11. juni 2019.

Den norske patologforening

2019

Minneord om Silje Fismen

Silje Fismen, overlege i patologi ved UNN-Tromsø, døde brått og uventet 27 Juli 2019, bare 43 år gammel.
31. oktober 2019
Silje Fismen

Silje var født og oppvokst i Bergen og studerte til cand med i samme by. Etter turnustjeneste ved Tønsberg sykehus og i primærhelsetjenesten i Nordreisa begynte hun ved UNN i Tromsø, til å begynne med ved hudavdelingen, før hun etter en stund fortsatte ved avdeling for patologi. Men interessen for dermatologi forsvant aldri og denne fagkombinasjonen ble styrende for Siljes videre karriere i vår avdeling.

Silje utmerket seg fra første stund. Hun arbeidet hardt og konsentrert. Hun fordypet seg i faget med forbilledlig iver og entusiasme. Hun forsket og tok doktorgrad og hun var ferdig spesialist i patologi i 2011. Hun engasjerte seg nasjonalt og søkte kontakter internasjonalt. Silje syntes det var viktig å bli god og hun ble det.

Og, enda viktigere, Silje var en klok patolog. En som så nyansene, som tok fornuftige og praktiske beslutninger og som alltid var bevisst at prøven egentlig var en pasient. Hun forstod og var trygg i rollen sin, hun satte pris på dialogen med rekvirentene, hun stolte på seg selv og de stolte på henne.

Så, takket være hardt arbeid og sjeldne personlige egenskaper ble Silje ikke bare vår avdelings ledende innen hudpatologi, men en av Norges fremste.

Men, aller viktigst, Silje var en fantastisk venn og kollega. Godt likt av alle. Alltid hjelpsom, alltid positiv og alltid engasjert i arbeidet. Samtidig hadde ingen så mange andre interesser som Silje, ingen lot seg begeistre som henne. Friluftsliv, trening, håndarbeid, matlaging, finkultur, bytur, historie, musikk, litteratur, reising…Silje var egentlig interessert i «alt». Hvordan hun fikk tid skjønner ingen av oss. Og likevel var ingen mer interessert mandag morgen enn Silje i å høre om hva vi hadde gjort i helgen, om en bok vi hadde lest, en film vi hadde sett. Og kjærligheten til Nord Norge kjølnet aldri, ingen strålte som Silje når hun hadde hatt en nordlyskveld, vært på fjellet i midnattssol eller hatt en helg med familien på hytta i havgapet.

Silje var uendelig glad i familien sin og våre tanker går til Stig, Ingmar og Alma. Vi er mange som var glad i Silje. Vi sitter igjen med savn og tomhet og kommer aldri til å slutte å tenke på henne, men vi er takknemlige for at vi fikk være sammen med henne en stund. 

Fra kollegaene ved Avdeling for Klinisk Patologi, UNN