Den norske patologforening

2019

Dyp læring og tallpatologi

-var i fokus på årsmøtets første dag. Både statsminister, IT-minister og helseminister ble hentet fram som pådrivere for en ny og bedre digital hverdag. Og de av oss som ønsker det, får jobb på dagen, hel eller deltid. Datamaskinene må nemlig lære og trenger patologenes ekspertise.
8. mars 2019

  Med histologien som bakteppe var budskapet mer enn tydelig: digital samhandling forventes. Innledningene fra IT-sfæren, Jens Lien fra Helse Midt om digitaliseringsprosjektet og Erik Smistad fra Sintef om dyp læring/AI, var grundige og instruktive, men bar samtidig preg av å slå inn åpne dører: Man forventet tydeligvis skepsis og fant det nødvendig å avlive «hyper» om at verden går under og at datamaskinene er intelligente. Forsamlingen ble til og med minnet om "Ludditene» og deres forgjeves kamp mot den industrielle revolusjon for to hundre år siden. Stemningen i salen derimot bar preg av at utålmodighet. Foredrag om digitaliseringsprosjekt har man hørt før, så hvorfor går dette så langsomt? Hele foredraget finner du her.

Etter innledende skolering gikk Håvard Danielsen fra OUS/Domore rett på sak: Digitaliseringen kommer ikke videre uten ekspertise fra patologene. Jobbtilbud og invitasjon til samarbeidsprosjekt er herved viderebrakt.

 Som ledd i trening av datamaskinene i å gjenkjenne prognostiske variable trengs snittserier av alle varianter fra pasienter over tid. Og forbeholdet fra tidligere digitale framstøt om at snittene må være perfekte og fargingen uniform er nå fraveket: programutviklerne har tilpasset seg hverdagen og  forstår at det må tas høyde for at utgangspunktet er manuelt og levende og derfor variabelt.  Mer om digitialisering av snitt og nye muligheter finner du også på http://domore.no/  

 At patologene ikke blir arbeidsløse med det første var også budskapet fra faggruppene: Tarmscreeningen som skal introduseres i år, medfører ifølge Sonja Steigen ikke løfte om flere stillinger. Og Her2-testingen av brystkreft blir stadig mer differensiert, med nye flytskjema og flere undersøkelser. Faggruppenes rapporter finner du her.

  Resten av dag 1, inkludert årsmøtedelen i DNP,  vitnet om at patolog-standen verken er redde eller aggressive, men  tvert i mot  utålmodige og skuffet over tregheten i systemet, særlig i Helse Sør Øst. Innføring av nytt prosedyrekodeverk, som er en forutsetning for å komme videre med nye takster og digitalisering i regionen, bremses av sommel relatert til nytt datasystem; introduksjonen av LVMS i HSØ er utsatt til 2021. Og i følge DNP-leder Ulla Randen er også løfter rundt nye koder og takst-refusjoner brutt.

 Også ny stillingsstruktur vakte debatt. Overgang til faste stillinger for LIS gjør at Legespesialistene hoper seg opp.  Per i dag sitter 11 ferdige patologispesialister og venter på overlegestillinger, de fleste i  nord. En ny stillingsgruppe av "reserveleger" er i ferd med å gjenoppstå.

Debatteres må også forholdet mellom screening av normalbefolkningen og eksplosjonen av NPE-søksmål, ikke minst i lys av introduksjon av nye screeningprogram. Jannicke Berland advarte mot "amerikanske tilstander" og refererte Kreftregisterets audit-praksis, som truer med å ruinere patologavdelingene.

 NPE-søksmål innebærer en egenandel på 10 % av erstatningen, i tillegg til en "egenandel" på 10.000 pr sak. Med gjennomsnittlige utbetalinger på en million blir det fort penger av det hvis foretakene velger å la patologene ta regningen. "Audit=Søksmål" var tema på cytologenes årsmøte nylig og vant pris for beste foredrag. At screening, som i utgangspunktet er en metode med lav spesifisitet, skal kunne bety konkurs, er i strid med Audit-programmets hensikt om å fremme kvalitet.

Ellers dreide årsmøtedebatten seg om takster, ny spesialistudanning og den nyopprettede Forening for Utdanningskandidater i Patologi (FUP), underforeningen av de unge under spesialisering.

 At FUP- leder Marie Andersland har problemer med rekruttering og at LIS-legene inntil videre foretrekker å ta sakene innen DNP, er et godt tegn. Rekrutteringen til faget har aldri vært bedre!

Rapport fra dag 2 følger.
Referat ved G. Cecilie Alfsen