Formalinets fikserende egenskaper ble oppdaget ved en tilfeldighet på 1890-tallet og var koplet til forskning rundt antiseptikk, et tema som var høyaktuelt i tiden før antibiotikaen og med bakterienes nylige oppdagelse:
Legen Ferdinand Blum (1865-1959) ville teste om stoffet var antiseptisk og la merke til at det infiserte musevevet som skulle desinfiseres ble påfallende seigt. Han foreslo å teste om vevsbitene kunne la seg skjære slik de var, uten den vanlige "herdingen" ved hjelp av alkohol, som var det mest brukte fikseringsmiddelet til da. I 1893 og 1894 kom publikasjonene: "Der formaldehyd als hartungsmittel" (Z Wiss Mikrosc10:314, 1893) og "Notiz über die Anwendung des Formaldehyds(Formol) als Hartungs- und Konservierungsmittel." (Anat Anz 9:229, 1894).
(Patologen som samarbeidet med Blum og testet snittkvaliteten het forøvrig Carl Weigert og fikk ikke navnet sitt på artiklene. Til det var han sannsynligvis for beskjeden. Han var et naturlig valg for Blum, i og med at han var kjent for sin forskning på bakterier og var den første med en farging målrettet mot bakterier. For noen er Weigert kjent som Virchows høyre hånd, som amanuensis i Berlin, før han endte opp som professor i Frankfurt. Weigert preget en rekke av de farginger vi bruker i dag og var samtidig med bl.a. Crohn, Ehrlich og Waldeyer)
Blum bemerket også at huden på fingertuppene ble følelsesløse under arbeidet med musevevet, et ikke ukjent fenomen også i dag med hanskebruk. Eksponeringen forøvrig er i dag er imidlertid ikke sammenlignbar.
Vi eksponeres for formalin også fra andre kilder enn yrkesmessig. Formalin finnes i typer av luftforurensing, i tobakksrøyk, i maling og lim, samt i tekstiler og vaskemidler (bl.a. tøymykner). Innholdet i sponplater er velkjent, men er redusert betraktelig. Mindre kjent er at formalin også kan oppstå ved matlaging og at man lager en del endogent i kroppen.
I følge et nylig HMS-foredrag ved obduksjonskurset har Arbeidsmiljøtilsynet (1) fastsatt grenseverdien for yrkesmessig eksponering til 0,5 ppm over 8 timer, med 1 ppm som såkalt takverdi. Det er foreslått en norm for inneklima for befolkningen generelt på mindre enn 100 µg/m3 ≈ 0,08 ppm (2)
Som eksempel på eksponeringsnivå i patologi nevnes tall fra Stavanger:
Målinger ved avdeling for patologi viste følgende verdier:
Snittuttak obduksjon: 0,011-0,028 ppm
Hjernebeskjæring: mellom 0,01 og 0,04 ppm
Påfylling formalin: 0,098 ppm
Histologi: 0,005-0,063 ppm
Eksponeringen ved SUS tilsvarer altså det man ellers kan utsettes for i et kontorlokale, forutsatt selvfølgelig at man arbeider fornuftig, blant annet under avtrekk.
Det er vanskelig å finne gode data for den reelle risikoen ved de lave eksponeringsnivåene som er relevante for patologer i dag. De fleste studier er rettet mot industri-eksponering og bygger på dyreforsøk og historiske data, med høye eller ikke-definerte nivåer og over lengre tid. De artikler som refererer til risikoer for gravide opererer med langt høyere nivåer enn det man utsettes for ved arbeid i helsevesenet i dag (3). Så langt er det ingen holdepunkter for helsefare ved nivåer under 100 µg/m3 ≈ 0,08 ppm eller for påvirkning av foster ved nivåer som tilsvarer det man kan ha i vanlig inneklima.
|
(17) Formaldehyde meets the criteria for classification as carcinogenic (category 1B) in accordance with Regulation (EC) No 1272/2008 and is therefore a carcinogen within the meaning of Directive 2004/37/EC. It is a local acting genotoxic carcinogen. There is sufficient evidence in humans for the carcinogenicity of formaldehyde. Formaldehyde causes cancer of the nasopharynx and leukaemia. On the basis of the available information, including scientific and technical data, it is possible to set a long and short term limit value for that carcinogen. Formaldehyde is also a contact allergen to the skin (skin sensitiser). It is therefore appropriate to establish a limit value for formaldehyde and to assign a notation for skin sensitisation. In addition, upon request of the Commission, ECHA is also gathering existing information to assess the potential exposure from formaldehyde and formaldehyde releasers at the workplace including industrial and professional uses48. |
|
(17a) Formaldehyde fixatives are routinely used in Union healthcare centres for the standardised fixation of tissue sample given their convenience in handling, high degree of accuracy and extreme adaptability, which have, to date, not been reached by any other group of fixative. As a result, a pathologist’s diagnosis of a variety of diseases, including cancer, is based on the recognition of microscopic traces in tissue fixed in a formaldehyde fixative. |
|
The concentrations of formaldehyde used in healthcare are minimal in comparison with those used in industry and, while healthcare centres in the Union should take all appropriate measures to keep formaldehyde exposure among their staff within safe limits, the healthcare sector is likely to have no difficulty in respecting the limit-value set in this Directive. |
Hele dokumentet, som ble enstemmig vedtatt (43 mot 0 stemmer, 2 fraværende), kan du laste ned til høyre.
I desember eller januar vil dokumentet oversendes Europaparlamentet i Strassbourg for endelig avstemming. I følge ESP er veien fortsatt lang før endelig vedtak:
"Once approved by the Parliament, the report will be sent to the EU Council, which will adopt or reject the proposal. Then the report will go back to the European Parliament, which in a second reading will examine the EU Council position and will proceed to the final approval or rejection. Once approved by both the European Parliament and the EU Council, the definite text will be signed by the presidents and general secretaries of both institutions and officially published by the European Commission. "
Innlegg v/nettredaktør
Referanser:
(1): https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/forskrift-om-tiltaks--og-grenseverdier/8/1/
(2): https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2015/anbefalte-faglige-normer-for-inneklima-pdf.pdf
(3): Se diverse vedlegg til høyre, referanser fra Christian Lycke Ellingsen, SUS