Gjennombruddsprosjekt psykiatri var det første psykiatriprosjekt i verden etter denne modellen. Det hadde som målgruppe norske akuttpsykiatriske avdelinger. Alle fylker har akuttavdelinger utenom Finnmark, som får dekket disse tjenestene i Troms fylke. Akuttavdelingene er den eneste avdelinger som har ansvar for øyeblikkelig hjelp mottak av psykiatriske pasienter på døgnbasis. Avdelingene tar imot pasienter med alle typer av psykiske problemer som er i behov av akutt hjelp på frivillig basis eller med tvang hjemlet i Psykisk helsevernloven.
Ut fra tilgjengelige data om drift av norske akuttavdelinger vet vi at det er store variasjoner i antall akuttplasser i forhold til innbyggertall. Det er også betydelig variasjon i forhold til andelen av frivillige vs. tvangsinnleggelser, liggetid og diagnoser. Mange akuttavdelinger har de seinere årene vært preget av stort press. Antallet innleggelser har økt mens gjennomsnittlig oppholdstid er redusert betydelig. Overbelegg har vært et problem mange steder, og slitasjen på personalet stor.
Avdelingene er ofte pasientens og pårørendes første møte med psykiatrien, og representerer en betydelig del av psykiatriens ansikt utad. Mange av de innlagte er sterkt lidende med store behandlingsbehov og kan ofte være til fare for seg selv eller andre. Bare ca. 1 av 10 pasienter på akuttavdelingene blir utskrevet til andre psykiatriske avdelinger, de aller fleste pasientene går tilbake til hjemmet med oppfølging utenfor sykehus.
Selv om alle akuttavdelinger løpende registrerer en rekke data om de innlagte pasientene hva gjelder oppholdstid, diagnoser, legal status og tvangsbruk, er våre kunnskaper om kvaliteten på behandlingen som gis mangelfulle.
Norge har langt høyere andel tvangsinnlagte enn andre land i Europa. Tallene for tvangsinnleggelser har økt de seinere årene. Vår kunnskap om årsakene til dette er mangelfull. Bruk av tvangsmidler har i stor grad holdt seg konstant de siste ti årene. Det er store variasjoner i tvangsbruk avdelingene imellom. Avdelingene følges nøye opp i sin forvaltning av Psykisk helsevernloven både av kontrollkommisjonene og tilsynsmyndighetene (fylkeslegene).
Det har vært gjort lite klinisk forskning i norske akuttpsykiatriske avdelinger.
Gjennombruddsprosjektet ga en utfordring og mulighet til å se systematisk på deler av egen praksis med målsetting om bedret kvalitet på tilbudet til pasientene. Vår viten om effekt av tvangsbruk i behandlingen er begrenset. Det er ikke etablert standarder for kunnskapsbasert «best practice». Det var enighet i fagfeltet om at mer frivillighet og medbestemmelse for pasientene er en forbedring. Utgangspunktet for prosjektet var også at vi mente det var mulig å gjennomføre betydelige forbedringer.
Vi oppnådde gode resultater i forhold til redusert bruk av formelt registrert tvang, men også i pasientenes egen opplevelse av tvang. De deltakende avdelinger valgte selv ut sitt satsingsområde, og endringen i forhold til redusert tvangsbruk ga seg særlig utslag der innsatsen ble satt inn.
Forbedringsarbeid krever innsats. Resultater kommer ikke av seg selv. Selv om hvert enkelt tiltak som denne rapporten handler om kan virke enkelt, inngår det i en helhet som var nødvendig for å få til forandringene. Gjennombruddsprosjekt psykiatri representer betydelige samvirkende ressurser av fagfolk i selve forandringsgruppene, støtteapparat og omprioriteringer på den enkelte avdeling. Denne rapporten handler om metoden og resultatene.
Resultatene viser hva som skjer når mennesker samarbeider godt: Helheten blir mer enn summen av de enkelte delene.