Hele folket i bevegelse (nr.1/2018)

Legeforeningen jobber for å oppnå en sunnere befolkning og mener at følgende tiltak bør iverksettes:

1. Innføre rett til én times fysisk aktivitet i grunnskolen
2. Styrke læreres kompetanse i bruk av fysisk aktivitet som en integrert del av undervisningen
3. Styrke fokuset på mestringsglede i kroppsøvingsfaget
4. Styrke svømmeopplæringen i skolen
5. Sikre en god arealpolitikk som tilrettelegger for fysisk aktivitet, eksempelvis gjennom trygge skole og sykkelveier.
6. Sikre tilrettelegging for minimum én time fysisk aktivitet i uken for alle arbeidstakere
7. Sikre at eldresentre og sykehjem tilrettelegger for fysisk aktivitet

Hvorfor?

Sunne vaner i oppveksten øker sannsynligheten for sunne vaner i voksen alder. Siden 2002 har Legeforeningen jobbet for å innføre én times fysisk aktivitet daglig for alle elever i grunnskolen. Forskning viser at fysisk aktivitet kan ha en positiv innvirkning på barn og unges kognitive utvikling.2 Det er i dag flere kommuner og skoler som har innført et slikt tiltak, men for å nå ut til alle skolebarn, er det viktig at dette settes et klart og forpliktende mål. Retten til én times fysisk aktivitet hver skoledag bør forankres i opplæringsloven. Friminuttene holdes utenfor. Aktivitetene bør tilrettelegges eller ledes av kompetent personell. Det har blitt argumentert mot en slik rettighet, med utgangspunkt i frykt for at dette vil gå utover elevenes skoleprestasjoner. Norsk forskning viser ingen slik sammenheng[iii] Lærere som har innført mer fysisk aktivitet melder derimot om at elevene blir mer motiverte etter å ha vært i aktivitet[iv]

Det må legges til rette for at lærere kan øke sin kompetanse i bruk av fysisk aktivitet i undervisningen. Lærerne bør gis tilgang til læringsressurser som gir råd om bruk av fysisk aktivitet i undervisningen, eksempelvis av typen som Active Smarter Kids-prosjektet i Sogn og Fjordane tilbyr.[v] Det er også viktig å tilrettelegge kroppsøvingsfaget slik at barn og unge kan delta og oppleve mestring, uavhengig av funksjonsnivå.

Svømming har en konkret helseeffekt, men evnen til å svømme er også viktig for å hindre at liv går tapt i en nødsituasjon. I 2013 viste en undersøkelse blant norske 10-åringer at bare halvparten kunne svømme 200 meter. Elever med innvandrerbakgrunn var overrepresentert blant gruppen som kun kunne svømme noen få tak.[vi] Legeforeningen mener at det er viktig å sørge for at alle skolebarn har tilgang til gode undervisningstilbud for svømming i skolen og at det bør sørges for i størst mulig grad å tilby åpne kommunale basseng med svømmekurs for alle skolebarn.

For å øke aktivitetsnivået i befolkningen, mener Legeforeningen at det bør føres en god arealpolitikk som tilrettelegger for aktivitet der folk bor. God fremkommelighet og trygg ferdsel til beins og på sykkel er en forutsetning for en aktiv hverdag for barn og voksne. Idrettshaller og andre fellesområder kan bidra til å øke sannsynligheten for en sunn livsstil.

Voksne bør være fysisk aktive. Helsedirektoratet anbefaler moderat fysisk aktivitet i til sammen minst 30 minutter hver dag.2 Flere undersøkelser viser at fysisk aktivitet bidrar til å redusere sykefraværet og bedre arbeidstakernes prestasjoner på jobb.[vii] Legeforeningen mener at arbeidsgivere bør ta ansvar for at ansatte får muligheten til minimum 30 minutters aktivitet i løpet av arbeidsdagen. Tiltak bør spesielt tilpasses og innrettes for de som er minst fysisk aktive.

Det er mange fordeler ved å holde seg i bevegelse også når man blir eldre. Sterkere muskler gir bedre balanse, økt ganghastighet, bedre evne til å gå i trapper og mindre behov for hjelpemidler. Legeforeningen mener at eldresentre og sykehjem bør tilrettelegge for fysisk aktivitet. Eldre som ikke har trent muskelstyrke på 20 år har en betydelig gevinst og forbedring etter bare to måneders styrketrening.[viii] God bevegelighet gjør det også lettere å ta del i sosiale aktiviteter utenfor hjemmet.

[viii] Helsedirektoratet (2009). Aktivitetshåndboken – fysisk aktivitet i forebygging og behandling.