Fjern tobakken (nr. 2/2018)

Røyking er den risikofaktoren som fører til flest dødsfall blant nordmenn under 70 år.[i] Heldigvis er andelen røykere på vei ned i Norge. Kun 11 prosent av befolkningen mellom 16 og 74 år røyker daglig.[ii] Samtidig har bruken av snus har steget kraftig. I 2017 snuste 12 prosent av befolkningen. Aldri før har det vært flere snusere enn røykere.[iii] Snusbruk påvirker hjerte- og karsystemet, kan gi større dødelighet for de som allerede har hjertesykdom, øker faren for fosterskade og dødfødsel, og gir skader på tannkjøtt og tenner.[iv]
Røyker - Foto: Colourbox.com
Røyker - Foto Colourbox.com

Legeforeningen jobber for å oppnå et helt tobakksfritt samfunn og mener at følgende tiltak bør iverksettes:

  1. Etablere en forpliktende plan for et tobakksfritt samfunn
  2. Utvide røykeforbudet til flere offentlige steder og forby røyking i bil
  3. Fjerne taxfree-ordningen
  4. Begrense antall utsalgssteder og innføre en kommunal bevillingsordning
  5. Forby smakstilsetninger
  6. Øke avgiftene på røyk og snus, og øremerke avgiftene til tiltak som begrenser tobakksbruk
  7. Sikre god oppfølging av tobakksbrukere i helsetjenesten, spesielt risikogrupper
  8. Finansiere medisiner mot tobakksavhengighet gjennom blå resept
  9. Regulere kontakten mellom myndighetene og tobakksindustrien

Hvorfor?

Til tross for at det har blitt færre dagligrøykere de siste årene, har av-og-til-bruken av røyk ligget relativt stabilt på rundt 10 prosent. Mange er "dobbeltbrukere" av snus og røyk, med en plan om å slutte å røyke, men risikoen for å fortsette med dobbeltbruk er stor. En stor andel av de som klarer å slutte å røyke ser ut til å fortsette med snus og det er flere som begynner rett på snus.4 Overgang til e-sigaretter brukes også som en måte å slutte, men har på samme måte potensiale for å rekruttere nye brukere. For hindre rekrutteringen av nye generasjoner tobakksbrukere bør myndighetene få på plass en forpliktende plan for et tobakksfritt samfunn. Planen bør innebære gradvis innføring av et forbud mot å kjøpe alle typer tobakk. Forbudet bør inkludere all tobakk, også snus og e-sigaretter.

Offentlige rom bør i størst mulig grad bør være røykfrie. Ved å få på plass flere røykfrie områder, som for eksempel lekeplasser, parker, uteserveringer og holdeplasser for kollektivtransport, minimeres faren for passiv røyking og miljøpåvirkning. Legeforeningen støtter derfor et røykeforbud også for områder utendørs. Det bør også forbys å røyke i bil.

For å styrke en konsekvent tobakkspolitikk og verne om den restriktive tobakkspolitikken mener Legeforeningen at den tollfrie kvoten for tobakk bør utfases. Salg av tobakk i Norge bør begrenses til utsalgssteder som selger alkohol. De siste årene har det blitt innført register over utsalgssteder, internkontroll og overtredelsesgebyr ved brudd på salgslovgivningen for tobakk. Dette er gode tiltak, men Legeforeningen mener fremdeles at det må sterkere lut til. Legeforeningen ønsker en kommunal bevillingsordning. Ordningen bør ligne bevillingsordningen for alkohol. Reguleringen bør for eksempel innebære at salg av tobakk til mindreårig kan føre til tap av retten til salg, enten i en begrenset periode eller permanent. Tobakksindustrien har en målrettet strategi der både innpakning og smak har vært sentrale virkemidler. Økningen i snusavhengighet blant unge de siste årene kan sees i sammenheng med et økende utvalg i tobakksprodukter. Innføringen av standardiserte tobakkspakninger i 2017 er et viktig steg for å hindre rekruttering. Legeforeningen mener at et forbud mot smakstilsetninger i snus vil være et godt tiltak for å begrense produktenes popularitet.

For å styrke effekten av avgiftspolitikken, mener Legeforeningen at avgiftene på røyk og snus bør økes med 10 prosent. Pris er et anerkjent virkemiddel globalt i kampen mot tobakk og anbefales av WHO.[v] Både sammenstillinger av internasjonal[vi] og norsk[vii] forskning tyder på at en vesentlig økning i tobakksavgiften vil gi effekt på forbruket, også når man tar hensyn til grensehandel. Tobakksavgiftene staten får inn bør øremerkes til å begrense tobakksbruken gjennom forebyggings- og avvenningstiltak. For de som allerede er brukere bør det iverksettes effektive tiltak som gjør det enklere å slutte. Det er viktig å sikre god oppfølging av tobakksbrukere og at helsepersonell på alle nivåer formidler fordelene ved tobakksslutt til pasientene. Fastlegen kan spille en spesielt viktig rolle ved å tilby samtaler, nikotinerstatning og oppfølgingsplaner ved behov. Sosiale forskjeller i tobakksbruk må tas på alvor. Et spesielt viktig bidrag til en utjevnende tobakkspolitikk er å innlemme medisiner mot tobakksavhengighet i blåreseptordningen og slik gjøre det gratis å venne seg av med tobakk.

Tobakksindustriens interesser skal ikke påvirke myndighetenes avgjørelser. Legeforeningen ønsker derfor at det innføres begrensninger slik at kun strengt nødvendig kontakt mellom myndigheter og industrien er tillatt. Videre bør tobakksindustrien pålegges en omfattende og jevnlig rapporteringsplikt om markedsandeler, -strategi og lobbyvirksomhet. Det bør også stilles krav til transparens i kontakten mellom myndigheter og industri, for eksempel med pålegg om åpne referat fra møter. Et tilsyn bør overvåke industrien og sørge for at brudd på bestemmelsene sanksjoneres.


[ii] Statistisk sentralbyrå (2018, 18. januar). Statistikk om helse: Røykevaner.

[iii] Statistisk sentralbyrå (2018, 18. januar). Flere snusere enn røykere.

[v] World Health Organization (2017, mai) Tobacco fact sheet.

[vii] Statens institutt for rusmiddelforskning. (2007). Hvor mye betyr tobakksprisen for endringer i tobakksforbruket? Utviklingen i pris og forbruk i Norge mellom 1985 og 2005. Sirus skrifter, 1/2007.