Bedre og sikrere innlogging på nettsidene til Legeforeningen!

Innlogging på Legeforeningens nettsider vil erstattes med en sikrere og bedre løsning, mer informasjon kommer snart!

Den private innboksen i portalen forsvinner i løpet av kort tid. Varsel om dette ble lagt ut på meldingssiden 11. juni 2019.

2014

Straffbare handlinger og psykisk sykdom (5/2014)

21. oktober 2014

I Norge anses en gjerningsperson som strafferettslig utilregnelig og skal ikke dømmes for begåtte kriminelle handlinger hvis gjerningspersonen har en psykose (med unntak av rusutløst psykose), kalt det medisinske prinsipp. Legeforeningen ønsker å bidra til at man best mulig ivaretar både psykisk syke som begår straffbare handlinger, og samfunnet rundt dem. Legeforeningen mener at dette krever en gjennomgang av deler av lovverket, og en utvikling av tilbudet til psykisk syke som begår straffbare handlinger.  

Legeforeningen mener:

  • En diagnose bør ikke i seg selv være nok til å vurdere skyldevne. Strafferettslig utilregnelighet bør forutsette psykose, demens eller hjernesykdom som hovedkriterium, og som tilleggskriterium svekket evne til kontroll over egen vilje og handlinger.
  • Psykisk helsevern må styrkes for å kunne fange opp og behandle pasienter hvor det er fare for voldsutøvelse eller annen kriminell atferd.
  • Det store antallet henleggelser på grunn av antatt utilregnelighet i forbindelse med mindre alvorlig kriminalitet må utredes nærmere. 
  • Forhold rundt unge lovbrytere og psykisk helse må kartlegges bedre.
  • Sikkerhetspsykiatrien må styrkes slik at den samarbeider bedre med kriminalomsorg, rettsvesen og den øvrige psykiatriske helsetjenesten.
  • Kompetanse og kvalitet hos rettspsykiatrisk sakkyndige må gjennom videre- og etterutdanning sikres på en mer systematisk måte enn i dag.
  • Det er ikke behov for ytterligere unntak fra taushetsplikten enn de som allerede finnes i dag for å bidra til nødvendig innhenting eller utlevering av helseopplysninger fra behandlende personell.   

Bakgrunn
I strafferettslig sammenheng betyr ”psykose” at det foreligger aktive psykotiske symptomer, det vil si hallusinasjoner, vrangforestillinger eller tenkningsforstyrrelser på handlingstiden, og symptomene må ha en viss intensitet og varighet. Legeforeningen mener at dette er et utilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til skyldevne og dermed for å ivareta lovens formål, som er at de som ikke kan ta ansvar for egne handlinger på grunn av sykdom, ikke har skyldevne.  

For å ivareta dette formålet bør det innføres et blandet medisinsk/psykologisk prinsipp i straffelovens § 44[1], med hovedkriteriene psykose, høygradig demenssykdom eller alvorlige hjerneorganiske tilstander. I tillegg bør det innføres tilleggskriterier som omhandler hvordan psykosen fører til vesentlig svekket funksjon og dermed til svekket/manglende forståelse for en handlings straffbarhet og svekkelse av evne til kontroll over egen vilje og handlinger. De fleste land det er naturlig å sammenlikne seg med i denne sammenheng, bruker en eller annen form for blandet medisinsk/psykologisk prinsipp.  

Styrking av tilbud og kompetanse
Det er behov for økt kapasitet til gjennomføring av foreløpige (prejudisielle) rettspsykiatriske observasjoner/vurderinger, og rammen for hva slike vurderinger skal inneholde, bør standardiseres. Kompetanse og kvalitet hos rettspsykiatrisk sakkyndige må sikres gjennom videre- og etterutdanning. Det er et udekket behov for psykiatriske vurderings- og behandlingstilbud for innsatte. Fanger med alvorlig psykisk sykdom er en stor utfordring for soningsanstaltene, med et høyt antall innsatte med psykiske lidelser som også behandles av det ordinære psykiatriske hjelpeapparatet og kommunehelsetjenesten både under og etter soning.  

  • Døgnplasser i voksenpsykiatrien er bygget ned fra 2,4 plasser til 1 plass per 1000 innbyggere i perioden 1990 til 2013.
  • Antall polikliniske konsultasjoner økte fra 83,2 til 337,9 per 1000 innbyggere per år i samme periode.
  • Antall sikkerhetspsykiatriske døgnplasser økte i tiden etter 1990, men er siden 2005 redusert fra 229 til 211.
  • Antall regionale sikkerhetsplasser på landsbasis er det siste tiåret redusert fra 54 til 36 (33 % reduksjon), primært som følge av nedleggelse av plasser i Helse Sør-Øst.  

Sikkerhetspsykiatrien må styrkes slik at kompetanse og kapasitet står i forhold til behovene.  Det trengs regionale sikkerhetsavdelinger som kan drive differensiert behandling, fagutvikling og forskning, samt veiledning av allmennpsykiatri og kommunehelsetjenesten etter utskrivning fra sikkerhetsavdelinger. Økt rusmisbruk og introduksjon av nye rusmidler øker risiko for psykoselidelser. I tillegg er det kjent at flyktninger og innvandrere har økt forekomst av alvorlige psykiske lidelser.  

I Norge eksisterer ikke retts- og sikkerhetspsykiatriske tilbud spesielt tilrettelagt for ungdom. Dette fører til ad hoc-løsninger som kan innebære at ungdom med psykiske lidelser og alvorlig voldsatferd innlegges på sikkerhetsavdeling for voksne. Det er behov for økt kunnskap om årsak til henleggelser, hvilke unge lovbrytere som tas hånd om av barnevernet samt hvilke behandlingstilbud unge lovbrytere har i voksenpsykiatrien og i barne- og ungdomspsykiatrien.  

Det oppstår fra tid til annen diskusjon om behovet for å lovregulere nye unntak fra taushetsplikten for å gi større tilgang til behandleropplysninger vedrørende psykisk syke som har begått eller mistenkes å ville begå straffbare handlinger. Legeforeningen mener ytterligere uthuling av taushetsplikten svekker en nødvendig tillit mellom en gruppe svært sårbare personer og helsetjenesten. De generelle unntak fra taushetsplikten som i dag er nedfelt i lovgivningen åpner i tilstrekkelig grad for opplysningsrett og opplysningsplikt ut fra konkrete vurderinger. Det er behov for økt kunnskap og bedre veiledningsmateriale om taushetspliktens grenser hos både helsepersonell, politi og påtalemyndighet.  

Norsk psykiatrisk forening har utarbeidet en rapport om rettspsykiatri hvor disse utfordringene er grundig diskutert[2].

Medisinsk fagavdeling 
 



[1] Straffelovens § 44: ”Den som på gjerningstiden var psykotisk eller bevisstløs, straffes ikke. Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad”.

[2] Hvordan bør norsk rettspsykiatri utvikles? Innspill fra arbeidsgruppe nedsatt av styret i Norsk psykiatrisk forening med støtte fra Den norske legeforening (2014).