Siden 2014 har Fagområde for allmennmedisin ved Universitetet i Bergen involvert medisinstudenter i forskning. Hvert semester rekrutteres studenter som er ute i praksis hos fastleger. Studentene får tilbud om å delta i forskningsprosjekt og skal i løpet av praksisperioden dele ut og samle inn spørreskjemaer til pasienter som sitter på venterommet.
Hver student som deltar i FAMFIB (Felles AllmennMedisinsk Forskning I Bergen) skal levere ut 20 pasient-spørreskjemaer.
– I Bergen har vi har rundt 75 medisinstudenter hvert semester. Hvis alle deltar, blir det 150 studenter som årlig samler inn 20 skjemaer hver. Da er det mulig å få data fra 3000 pasienter hvert år, og dette er potensielt gode data, sier Bjørn Bjorvatn, professor ved Universitetet i Bergen og spesialist i allmennmedisin.
Han er også leder av koordinerende enhet i PraksisNett og var leder av forskningsgruppen SMIL, en forskningsgruppe for praksisnær klinisk forskning med relevans for allmennmedisin innen fagområde søvn, muskelskjelett, infeksjon og laboratorium.
Bjorvatn holdt innlegg i Bergen i september, på det årlige nasjonale allmennmedisinske universitetsmøtet.
Høy svarprosent
Prosjektet kalles FAMFIB – felles allmennmedisinsk forskning i Bergen. Målene med FAMFIB er:
- Fremme samhold og samarbeid innad i faggruppen/Fagområde for allmennmedisin
- Involvere studentene i praksisnær forskning
- Lære studentene metoder for datainnsamling
- Stimulere til rekruttering av nye forskere
- Vitenskapelige publikasjoner basert på innsamlede data
- Presentere resultater fra innsamlingen i undervisningen
- Lage eksamensoppgaver basert på datainnsamlingene
- Gi tilbakemelding til utplasseringspraksisene
– Vi har prøvd å la hovedansvaret rullere blant de ansatte og at fleste mulig er med – for å styrke samholdet og det tverrfaglige samarbeidet.
Studentene skal sette av en dag i praksisperioden hvor de samler inn data. På noen legekontor deler helsesekretær ut spørreskjemaene.
– Dette er ikke obligatorisk for studentene – vi synes ikke vi kan kreve det. Men vi har støttet studentene med et honorar, og honoraret reduseres hvis deltagelsen fra pasientene er dårlig. I den siste runden vår var det 20 prosent av studentene som ikke deltok, uvisst av hvilken grunn. Men stort sett har deltakelsen blant studentene vært veldig god, sa Bjorvatn.
Alle pasienter på venterommet får spørsmål om å delta. Sier pasienten nei, skal skjemaet legges blankt i svarkonvolutten. Det er grunnlaget for svarprosenten. Deltagelsen fra pasientene er høy.
– Stort sett har vi over 80 prosent respons fra pasientene, nå sist var svarresponsen på 85 prosent. Det er så høyt at vi kan lure på om studentene har tatt med de blanke skjemaene fra folk som sier nei – slik studentene skal gjøre. Svarprosenten er fantastisk mye bedre enn i de fleste studier, og resultatene blir derfor mye mer reliable og valide.
God info til legene
I starten var det nytt spørreskjema hvert halvår.
– Det første året hadde vi et nytt prosjekt hvert halvår, men det var krevende. Nå har vi samme spørreskjema vår og høst.
Grunnprinsippet er en enkel metodikk, og spørreskjemaet er på maks én side.
Bjorvatn mener denne typen forskning bør rette seg mot pasientene og ikke legene.
– Vi bør unngå å belaste fastlegene mest mulig og det er enklere å henvende oss til pasientene – og det er stort sett det vi har gjort. Men det er viktig å informere fastlegene. Den første gangen vi gjorde dette opplevde fastlegene at de ikke fikk nok informasjon.
Dataene er anonyme, og ifølge Bjorvatn går søknadene til REK – Regional etisk komité – stort sett greit.
– Men når dette skal gjøre lokalt, tar det alltid tid hos REK, og av og til får vi «nei». Start minst et halvt år før.
Ni publiserte artikler
FAMFIB-prosjektene har hatt mange ulike problemstillinger, som blant annet hvordan fastleger håndterer gynekologiske undersøkelser, depresjonsbehandling, restless legs, tolkebruk og samlivsproblematikk.
Så langt har studentforskningen resultert i 9 publikasjoner. En av de siste studiene, om forekomsten av insomni hos fastlegepasienter, ble publisert i september i år i tidsskriftet Family Practice, et såkalt nivå 2-tidsskrift.
Vitenskapelige tidsskrift deles inn i nivå 1 og nivå 2, og nivå 2 betegner den femtedelen av tidsskriftene som regnes å være ledende innen hvert fagfelt.
Vil ha FAMFIN
Nå vil Bjørn Bjorvatn ha med alle universitetene til et felles prosjekt.
– Skal vi spre dette utover, må det bli et FAMFIN – felles allmennmedisinsk forskning i Norge. Jeg kan ikke se at det er noe i veien for at dette blir et prosjekt vi har felles – at vi bruker det samme spørreskjemaet i hele landet og at hovedansvar for protokoll, forskningsspørsmål, REK-søknad etc. går på rundgang. Det er flere fordeler med et FAMFIN, som høyere antall pasienter og resultater med større statistisk kraft. Et felles prosjekt vil også stimulere til bedre samarbeid på tvers av miljøene ved de ulike universitetene. Fordelen med å gjøre dette på nasjonalt nivå er også at vi kan se om det er regionale forskjeller, sa Bjorvatn.
Mette Brekke, professor ved Avdeling for allmennmedisin ved Universitet i Oslo, fortalte at de har gjort tilsvarende forskning som FAMFIB for tredje gang. Oslo har også prøvd å bruke digitalt spørreskjema og QR-kode som alternativ til papirskjema. Men åtte av ti pasienter valgte å bruke det papirbaserte spørreskjemaet.