Illustrasjon: Colourbox
Andelen fastleger med et risikofylt stressnivå var 10,3 prosent i 2010. Seks år senere økte andelen til 27,7 prosent – og til hele 40,1 prosent i 2019. Fastlegene opplevde mer stress knyttet til større tidspress, mer ansvar og økte krav i perioden, og det eneste stress-parameteret som ikke endret seg var avbrudd/forstyrrelser i jobben. Fastlegene anga også signifikant dårligere skår i perioden for samtlige belønningsaspekter, uttrykt ved blant annet dårligere utviklingsmuligheter, uønskede forandringer og dårligere inntekt og anerkjennelse sett opp imot innsatsen som legges ned.
Det var en høyere andel sykehusleger enn fastleger som i 2010 oppga et høyt stressnivå. Da rapporterte 23 prosent av sykehuslegene om mye jobbstress, men økningen de neste årene var beskjed; da utgjorde andelen stressede sykehusleger 26,9 prosent.
Drøyt åtte prosent av privatpraktiserende spesialister opplevde stress i 2010 og 9,4 prosent i 2019. For leger i akademiske stillinger var prosentandelene henholdsvis 11,9 og 16,4.
Studien er basert på spørreundersøkelser blant et representativt utvalg av leger. Mellom 1.500 og 2.200 leger i ulike jobbposisjoner fikk tilsendt spørreskjema, og svarresponsen lå mellom 67 og 73 prosent. En kortversjon av modellen Effort-Reward Imbalance (ERI) ble benyttet for å angi et stressnivå som innebærer mulig helserisiko, det vil si stor avstand mellom innsats og belønning.
Artikkelen finnes her: https://bmjopen.bmj.com/content/10/10/e037474.long