Legeforeningens lover og andre organisatoriske regler

Retningslinjer for Legeforeningens alkoholpolitikk

Våren 2018 gjennomførte Legeforeningen en ny vurdering av foreningens alkoholpolitiske retningslinjer. Retningslinjene ble sist vurdert i 2010. Etter en bred høringsrunde i hele foreningen vedtok sentralstyret i mai 2018 å redusere grensen for maksimalt antall enheter betalt alkohol, og presisere enkelte deler av retningslinjene. Under følger Legeforeningens oppdaterte regler for alkoholservering.
21. august 2018

Legeforeningens alkoholpolicy.

Regler for alkoholservering i egen organisasjon:

  1. Den norske legeforening skal fremstå som en ansvarlig organisasjon der servering av alkohol skal være knyttet til særlige anledninger. Dette vil kunne være ved festmiddager knyttet til ulike kurs og konferanser, eller mottakelser.
  2. Ved slike anledninger skal det alltid være et fullverdig tilbud om servering av alkoholfri drikke. Legeforeningen har som mål å være best på tilbud om alkoholfri drikke til måltidene, slik at det oppleves å være tilgang på reelle alternativer uten alkohol. Vi skal kreve at våre samarbeidspartnere tilbyr fullverdige alkoholfrie pakker med drikke til maten, på lik linje med pakker med alkohol.
  3. Når det serveres alkohol skal kvantum pr. person ikke overstige 3 alkoholenheter.
  4. Alkohol bør ikke serveres på ordinære møter arrangert av den norske legeforening. Ved middager i slike sammenhenger skal alkoholholdig drikke betales av den enkelte.
  5. Det påhviler leder av ulike foreninger og utvalg å påse at servering av alkohol ikke leggerutilbørlig press på deltakere til å nyte alkohol. 
  6. Det presiseres at det ikke skal tilbys betalt alkohol på eventuelle nachspiel etter foreningens arrangementer. Foreningen skal heller ikke betale for sprit.

Legeforeningens alkoholpolicy
Alkoholforbruket i Norge øker. Det moderne arbeidslivet ser ut til å ha produsert flere gråsoner hvor alkohol spiller en sentral rolle. Tendensen når det gjelder alkoholkonsum i arbeidslivet er at det i mindre grad enn tidligere drikkes direkte i arbeidssituasjoner, men at det i større grad enn før drikkes alkohol i sammenhenger av mer sosial art relatert til arbeidsfellesskapet. De unge ser ut til å ha det høyeste forbruket, men også arbeidstakere med høy utdannelse og høyere stillinger har et høyt forbruk. Undersøkelse av Terje Lie og Sverre Nesvåg fra 2001(1) viste at 43 % av alkoholforbruket til de undersøkte i utvalgte bedrifter var knyttet til jobben. Samme undersøkelse viser at 11 % av samme utvalget av arbeidstakere har et forbruk høyere enn 9AE* for kvinner og 13AE* for menn per uke som er definert som risikosone. Annen forskning indikerer at 4-5 % av arbeidstakerne har et problematisk forhold til alkohol og drikker mer enn anbefalte grenser

Utviklingen av norske legers alkoholforbruk avviker ikke fra befolkningen for øvrig(2). Det har vært en jevn økning i alkoholforbruket de siste 10 årene. Det samlede inntrykk er at leger drikker moderate mengder hyppigere enn tidligere, uten at de har redusert hyppigheten av høye alkoholinntak.

Flere studier peker på at kulturen på hver enkelt arbeidsplass er en sentral faktor, med forventninger og tilgjengelighet(3). I tillegg kan det se ut som visse bransjer har et mer liberalt forhold til alkohol i arbeidssammenheng. Faktorer som er av betydning er: tilgjengelighet, stress og fremmedgjøring, uregelmessig arbeidstider, sosial kontroll. I tillegg kommer individuell sårbarhet. Arbeidslivet er samtidig i stor endring med internasjonalisering, mindre barrierer mellom jobb og fritid samt øket intensitet.

Alkoholbruk kan være et trivselskapende og miljøfremmende virkemiddel og de fleste vil nok sette pris på å få servert både god mat og god drikke på ulike arrangementer. Alkohol blir også i stor grad benyttet som en naturlig del av representasjon og sosiale sammenkomster. Erkjennelsen av at alkoholbruk kan medføre alkoholproblemer for enkelte har ført til at flere bedrifter har vedtatt regler for alkoholservering innenfor egen organisasjon som et ledd i sitt rusmiddelforebyggende arbeid.

Legeforeningen er en viktig helsepolitisk aktør. Organisasjonens holdning til alkoholservering vil kunne påvirke andre virksomheter i retning av en mer gjennomtenkt omgang med alkohol i arbeidssammenheng. På denne måten kan foreningen bidra til å redusere problematisk bruk av alkohol i arbeidssammenheng.

Skal regler for alkoholservering ha tilstrekkelig gjennomslagskraft i foreningen må reglene forankres i en intern prosess der hele organisasjonen blir trukket med. Reglene bør uttrykke i hvilke sammenhenger det er legitimt å benytte alkohol og hvilke mengder alkohol som skal serveres. Videre bør sammenhenger der alkohol ikke bør benyttes beskrives.

*1AE = 1 glass vin (14cl), 1 glass øl (33cl) og 1 drink brennevin (4cl)
(1) Nesvåg,S og T.Lie (2001): Rusmiddelbruk blant ansatte. Rogalandsforskning. Stavanger
(2) Gulbrandsen, P, Aasland, O Endringer i norske legers alkoholvaner 1985 – 2000. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122:2791-4
(3) Nesvåg, S. M. (2005): Alkoholkulturer i Norsk arbeidsliv. Doktoravhandlinger. Stavanger, Rogalandsforskning

Informasjonsseksjonen

Informasjonsseksjonen
Avdeling for informasjon og helsepolitikk