Fond og legater

Premiereguleringsfondet

Premiereguleringsfondet – for privatpraktiserende leger med tidligere ansatte med medlemskap i kommunal tjenestepensjonsordning
24. AUGUST 2018

Premiereguleringsfondet refunderer de mest urimelige utslagene av regelverket for regulering av kommunal tjenestepensjon – kostnader for næringsdrivende leger ved regulering av pensjoner for tidligere ansatte. Det ble ifm søknader for året 2017 utbetalt ca1,8 millioner kroner for regulering av oppsatte pensjoner og pensjoner under utbetaling, samt for engangspremier og avviklingstilskudd til sikringsordningen.

Bakgrunn og regelverk

Fondet ble etablert i 2009 ifm forhandlingene om Normaltariffen. Bakgrunnen for fondsmidlene var endringer i regelverket for kommunal tjenestepensjonsordning som trådte i kraft i 2004. De nye reglene innebar at reguleringspremien for ansattes kommunale tjenestepensjoner ikke lenger var knyttet til summen av ansattes pensjonsgrunnlag (pensjonsgivende inntekt), men derimot til den totale pensjonskapital som er oppspart i virksomheten. Opparbeidet premiereserve (pensjonskapital) fra tid i offentlig ansettelse er en del av beregningsgrunnlaget for reguleringspremien.

Leger som har overtatt helsepersonell med lang fartstid som tidligere kommunalt ansatt, vil derfor potensielt sett ha betydelig reguleringskostnad som knytter seg til tiden før de overtok arbeidsgiveransvaret for disse.

Videre fungerte det tidligere regelverket slik at når den ansatte sluttet, opphørte arbeidsgivers pensjonsforpliktelser. Etter dagens regler opphører ikke disse forpliktelsene selv om den ansatte slutter i virksomheten – og heller ikke når arbeidsgiveren (legen) slutter å drive virksomhet.

Premiereguleringsfondet dekker de mest urimelige utslagene av regelendringen –  kostnader som legeforetakene har for tidligere  ansatte med pensjonsrett fra offentlig tjenestepensjonsordning - som ikke lenger jobber i virksomheten (som har sluttet, eller gått av med pensjon). Fondet dekker ikke slike pensjonskostnader for helsepersonell som fortsatt arbeider for legen/legeforetaket.

Urimelige og uforutsigbare kostnader - eksempler

Følgende saker kan tjene både som eksempler på systemets urimelighet og på det uforutsigbare ved at betydelige kostnader oppstår først når et pensjonstilfelle inntreffer. Den ene gjaldt ansatt helsepersonell med tariffestet rett til AFP fra tidligere kommunalt ansettelsesforhold. Siden det ikke fantes flere ansatte i foretaket, gikk ordningen til opphør og legeforetaket var ikke lenger en del av utjevningsfellesskapet i KLP. De fulle kostnadene ved AFP må dekkes av legeforetaket i sin helhet, med nærmere kr. 300 000,- per år. 

Den andre saken gjaldt tidligere kommunalt ansatt helsesekretær som ved fylte 67 år startet uttak av alderspensjon. Uttaket utløste krav til legeforetaket om engangspremie for dekning av bruttogaranti på ca. kr. 530 000,-. Helsesekretæren hadde aldri vært ansatt i det aktuelle legeforetak mens nåværende eiere hadde drevet det. Helsesekretæren  ble overtatt fra kommunen ifm. innføring av fastlegeordningen av tidligere allmennpraktiserende lege – nå pensjonist – som hadde overdratt praksisen til nåværende eiere etter at sekretæren hadde sluttet i praksisen.