Leger skal ha det bra på jobb

Nylig la helseminister Ingvild Kjerkol frem den lenge varslede Nasjonal helse- og samhandlingsplan, der regjeringen understreket viktigheten av å beholde og rekruttere helsepersonell. Dette er positivt, og nå haster det mer enn noensinne.
FOTO: Legeforeningen

På tampen av fjoråret gjennomførte rådgivningsselskapet Rambøll en medlemsundersøkelse på oppdrag fra Legeforeningen. Undersøkelsen ble gjennomført blant Legeforeningens medlemmer som er i et arbeidstakerforhold, og er en videreføring av medlemsundersøkelsene blant sykehusleger fra 2018 og 2021.

I undersøkelsen ble legene blant annet spurt om hvordan de har det på jobb, om forholdet mellom jobb og fritid, og om sykehusets og egne fremtidsutsikter.

Resultatene viser at inkludering er et område som kommer høyt opp, etterfulgt av engasjement, kollegastøtte og rolleklarhet. Dette betyr at store deler av legene opplever å bli respektert og verdsatt på jobb, og at det er gode fellesskap. Samtidig opplever de aller fleste at jobben er meningsfull, og at man vet hva som forventes av en. Åpenhetskultur er også blant områdene med høy score.

Dette er gledelig. Å ta vare på hverandre som kollegaer og medmennesker er noe av det viktigste vi kan gjøre i hverdagen.

Samtidig viser undersøkelsen flere alvorlige funn. Legene rapporterer om en for stor arbeidsbelastning, høyt arbeidspress og negativt stress som medfører ubehag. Kun en liten andel opplever at de får holdt seg nok faglig oppdatert.

Noe av det mest alvorlige er likevel hvordan legene vurderer sykehusets og egen jobbfremtid. Sykehuslegene er blitt mer kritiske til fremtidens pasientforløp og sykehuset som arbeidsplass. I tillegg opplever de at ressursene som trengs for å gi god pasientbehandling, er blitt færre. Hele 46 prosent vet ikke om de ønsker eller ønsker ikke å bli værende i jobben sin ved sykehuset om to år.

Et oppsiktsvekkende funn i undersøkelsen er at dette også gjelder leger som er ledere. De har gjennomgående lavere vurderinger enn ledere i andre yrker, spesielt på fremtidsutsikter i helseforetakene. Dette forteller oss at problemet ikke ligger på lokalt nivå, men er strukturelle.

At legenes ønske om å jobbe på offentlige sykehus har falt markant på bare to år, er svært bekymringsfullt. Dette rokker ved kjernen i et godt organisert arbeidsliv.

Å snu denne utviklingen er ingen enkel oppgave, og derfor jobber Legeforeningen kontinuerlig med disse utfordringene. Sentralstyret vil også prioritere å jobbe med funnene fra undersøkelsen fremover, som del av det nye satsningsområdet Et godt legeliv.

Samtidig er det viktig at politikerne tar ansvar for at fagfolkene ønsker å bli i tjenesten. Den nye nasjonale helse- og samhandlingsplanen staker ut en kurs Legeforeningen lenge har etterlyst. Planen løser likevel ikke utfordringene helsetjenesten står overfor. Det er behov for en rekke langsiktige tiltak for å sikre en fortsatt sterk og fremtidsrettet offentlig helsetjeneste.

Legeforeningen kommer til å følge opp resultatene i denne undersøkelsen i tett dialog med myndigheter og beslutningstakere. Den gir oss viktige fakta som underbygger våre politiske krav.

Vi gir oss ikke i kampen for en bedre arbeidshverdag.