Tirsdag 16. januar holdt helseminister Ingvild Kjerkol årets sykehustale i auditoriet i de nye Glasblokkene ved Haukeland universitetssykehus i Bergen.
I talen redegjorde Kjerkol for sine krav og forventinger til sykehusene, og varslet flere endringer.
– Det er positivt at effektiviseringskravet for sykehusene fjernes. Dette er noe Legeforeningen har tatt til orde for i mange år. Både beredskapsevnen og kapasiteten til helsetjenesten har blitt svekket som et resultat av ytterlige krav de siste årene, påpeker president Anne-Karin Rime.
Fra 2025 vil regjeringen foreslå å sette en stopper for effektiviseringskuttene i sykehusene.
– Vi går inn for å avvikle kuttet, og gir 100 prosent dekning for demografi. I tillegg vil vi øke rammefinansieringens andel, slik at de funksjonene som må være på et sykehus vektlegges tydeligere i finansieringen, sa Kjerkol i talen.
Regjeringen reduserer også kravet om egenkapital til nye sykehusbygg fra 30 til 10 prosent. Legeforeningen har lenge ønsket at kapitalskravet fjernes helt.
– En reduksjon i kravet fra 30 til 10 prosent kan bidra til at investeringer i sykehusbygg kan komme raskere i gang, og forhindre at helseforetakene må spare ved å ta ned drift. Dette er positivt. Men samtidig innebærer dette at sykehusene ikke får noe større økonomisk handlingsrom, da lånebelastningen vil bli høyere, forklarer Rime.
Helseministeren informerte også om at det i Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil komme flere LIS1-stillinger.
– Dette er lovende signaler, og et viktig gjennomslag for Legeforeningen. Samtidig er det fortsatt viktig at vi blir kvitt flaskehalsen og får dekket hele behovet, understreker Rime.
Helsetjenesten i nord står overfor store utfordringer, og Legeforeningen mener det er nødvendig med treffsikre tiltak. Helseministeren annonserte i talen at akuttsykehuset i Lofoten får bestå inntil videre. Det samme gjelder også akuttilbudet i Narvik.
– Vi er glade for at akuttilbudet i nord fredes inntil videre. Det er behov for en langt bedre endringsprosess, og denne må ses i sammenheng med sykehusstrukturen i hele landet. Vi har vært tydelig på at prosessen så langt har vært for dårlig, at man burde tatt seg bedre tid og at tillitsvalgte burde blitt bedre hørt. Kompleksiteten og omfanget av arbeidet gjør at mye står på spill, presiserer Rime.
Regjeringen ønsker også et tettere samarbeid mellom helsetjenesten og Forsvaret. De vil i første omgangen se på dette i Nord-Norge, noe som vil få særlig betydning for sykehuset i Narvik og finansieringen.
– Dette er en gledelig nyhet. Vi er også forsvarets helsetjeneste, og her har vi mye å hente på et tettere samarbeid. Spesielt i Nord-Norge, sier legepresidenten.
I oppfølgingen av regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse, informerte Kjerkol om to nye krav til sykehusene: Døgnkapasiteten i psykisk helsevern skal økes. I tillegg skal veksten i kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling være høyere enn veksten i de generelle bevilgningene til sykehusene.
– Det er vanskelig å se at sykehusene skal klare å øke kapasiteten i psykisk helsevern og samtidig redusere ventetider i somatikken, uten at rammen økes utover demografisk behov. Her sliter alle sykehusene med et stort etterslep som det ikke gis inndekning for. Samtidig er det selvsagt positivt at psykisk helse skal prioriteres, men det er altså en stor utfordring for sykehusene å få prioritert psykisk helse nok, avslutter Anne-Karin Rime.