Særavtalen for kommunehelsetjenesten regulerer blant annet legevakt, samfunnsmedisin og arbeidsforhold for LIS1.
Legeforeningen har over tid vært opptatt av å redusere den høye arbeidsbelastningen på fastlegene, samt begrense kommunenes nær ubegrensede adgang til å pålegge legene legevakt.
– Gjennom forhandlingene har vi vært krystallklare på at det svært vide unntaket fra arbeidsmiljøloven, som er inntatt i dagens SFS 2305, ikke kan fortsette. Legene trenger et vern mot for høy belastning nå, sier president Anne-Karin Rime.
Legevaktene er en sentral del av landets akuttmedisinske beredskap. Det er helt avgjørende at det medisinske arbeidet som utføres ved landets legevakter holder høy kvalitet.
– Den alvorlige situasjonen i allmennlegetjenesten er blitt bekreftet utallige ganger de siste årene. Tiden er derfor overmoden for å sikre at leger har et forsvarlig arbeidstidsvern. Tross bred enighet om at den høye arbeidsbelastningen er uholdbar og må ned, kommer ikke KS opp med noe som bedrer situasjonen nå, sier leder av Allmennlegeforeningen Nils Kristian Klev.
Forhandlingene om særavtalen startet før jul og fortsatte utover i januar. Partene ble enige om å nedsette en arbeidsgruppe som skulle arbeide videre med å tilrettelegge for nødvendige endringer i SFS 2305. Forhandlingsfristen ble forlenget, og siste møte mellom partene fant sted 3. april 2024.
– Partene er enige om at en modell som bygger på arbeidsmiljøloven er riktig vei å gå for landets legevakter. Vårt krav er et viktig skritt på veien mot en slik overgang, og kan innføres raskt. Vi aksepterer ikke at legene kan pålegges ubegrenset mengde legevakt. KS viser ingen reell vilje til å finne tiltak som hjelper legene nå. Det er ansvarsfraskrivende og skuffende, avslutter president Anne-Karin Rime.
Ettersom partene nå ikke er enige, kommer Legeforeningen til å bringe krav om ny særavtale direkte inn i årets hovedoppgjør. Legeforeningen har konfliktrett i hovedoppgjøret.
Særavtalen løper på ettervirkning, og alle bestemmelser gjelder fortsatt fremover.