– Vi ønsket å kartlegge arbeidshverdagen for legene på SUS gitt historier om høy arbeidsbelastning og ikke minst anstrengt sykehusøkonomi som følge av utbyggingen av nytt sykehus. «Leger må leve»-kampanjen har aktualisert dette temaet ytterligere, sier Zuzana Huncikova, overlege og foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen ved Stavanger Universitetssjukehus.
Mange vurderer å slutte
Det har lenge vært en økende trend i Norge at sykehusleger søker nye muligheter i det private markedet eller bytter til stillinger utenfor sykehuset. Rogaland legeforening ønsket derfor å undersøke i hvor stor grad legene ved SUS vurderer å slutte i den offentlige helsetjenesten.
– Undersøkelsen viser at det er 11 prosent av sykehuslegene som aktivt søker jobb utenfor den offentlige helsetjenesten og ytterligere 3,9 prosent har allerede fått en slik stilling. Det er hele 80 prosent av respondentene som oppgir at de av og til eller en sjelden gang har vurdert å slutte, sier Huncikova og fortsetter:
– Hovedgrunnene som oppgis er økende arbeidsbelastning, kronisk underbemanning, ulidelige dokumentasjonskrav og stadig økende produksjonskrav, såkalt «samlebånd-følelse». For leger i spesialisering trekkes det frem manglende supervisjon og veiledning. Dette gjelder også for faglig erfaringsutveksling og diskusjoner om vanskelige problemstillinger blant overlegene.
Fysiske forhold frustrerer
I tillegg er det svært mange av respondentene som oppgir fysiske forhold på arbeidsplassen som en stor kilde til frustrasjon. De opplever at stadig mer tid blir brukt foran PC, i stedet for å treffe og behandle pasienter.
– Kommentarer i fritekstfeltet som «stadige samtidighetskonflikter, dårlig samvittighet og følelse av å ikke strekke til» traff meg rett i hjertet. Det forteller meg at mange opplever et høyt og til dels urimelig arbeidspress, samtidig som de fleste forespurte legene vurderer sin jobb som meningsfull, sier hun.
Huncikova er tydelig på at SUS bør ta tak i helt grunnleggende behov for sine ansatte. Det vil øke sjansene for at arbeidspresset går ned for mange.
– Å ha en arbeidspult med fungerende stol. Eller en egen og ikke helt utdatert PC som bruker minst 10 minutter på å åpne et røntgenbilde man trenger i en akutt situasjon – det vil gjøre hverdagen betydelig enklere. I tillegg må vi få tilbake støttepersonell som for eksempel helsesekretærer. Det er viktig at vi bruker leger til å gjøre legeoppgaver slik at tiden til direkte pasientkontakt økes, understreker hun.
Få leger tilbake i ledelsen
Kollegaene, faget og pasientrettede arbeidsoppgaver gjør at mange holder ut i jobben. Huncikova håper derfor at man får satt søkelyset på dette i tiden fremover.
– Jeg mener også at det er viktig å få legene tilbake i ledelsen. Det å ha gode ledere som kjenner både avdelingen og legene er helt avgjørende. Hva som fungerer best for min avdeling og for mitt vaktlag, bør veie mye tyngre enn overordnede byråkratiske kvalitetsmål. Individuelle tilpasninger av kollektive planer er veien videre. Flere av respondentene i undersøkelsen trekker også frem behovet for bedre og stedlig ledelse. Det er jeg helt enig i, sier hun.
Nye SUS
Huncikova trekker frem at sykehuset står i en avgjørende fase for utbyggingen av nye SUS. Hun mener derfor at det er helt avgjørende at ledelsen sørger for at arbeidsforholdene ved det nye sykehuset faktisk blir bedre enn det er i dag.
– Igjen snakker vi om helt basale behov. Det betyr nok arbeidsplasser til alle leger, gode kontorfasiliteter, garderobeplass og vaktparkering. Spesielt arbeidsplasser til legene er en prosess som ennå ikke er helt avklart. Jeg mener det er helt unødvendig å måtte lete etter en fungerende PC flere ganger i løpet av en arbeidsdag, sier hun.
Går mot en todelt helsetjeneste
Flere av legene som har besvart undersøkelsen skriver at det mest meningsfulle med jobben er å hjelpe mennesker i sårbare situasjoner. De betrakter også arbeidet sitt som faglig spennende og interessant.
– Jeg tror dette bekrefter at oppmerksomheten må rettes tilbake til å gjøre det som er best for pasientene fremfor å skrive de ut raskest mulig. Offentlige sykehus bør ikke være en produksjonsfabrikk. Hvis ikke vi tar tak i det som kommer frem i blant annet denne undersøkelsen, er jeg er oppriktig bekymret for at vi snart har etablert en todelt helsetjeneste i Norge. Offentlig helsetjeneste bør være førstevalget for pasienter og leger, men det er ikke sikkert det er situasjonen i nær fremtid, sier Huncikova.
Nødvendig med kraftfulle grep
Rogaland legeforening er også bekymret for at mange svarer at de ikke tror de vil klare å stå i legeyrket et helt arbeidsliv.
– Jeg tror dette er et resultat av at trykket mot sykehusene øker, mens de økonomiske rammene ikke utvikler seg i samme takt. Etterspørselen av helsetjenester samsvarer ikke med veksten i budsjettene, og legene sitter med det medisinskfaglige ansvaret uten å ha tilstrekkelige midler til å løse oppgavene. Dårlig utnyttelse av legenes kompetanse og for lite tid til tildelte oppgaver bidrar til tap av motivasjon.
– Samtidig oppgir mesteparten av legene at de trives på grunn av kollegaene og at de håper faget kommer tilbake i fokus. Det betyr at det er et lys i enden av tunnelen for den offentlige helsetjenesten, men da er det nødvendig å ta kraftfulle grep før det er for sent, avslutter Zuzana Huncikova.
Denne saken stod først på trykk i Overlegen nr. 1 2024.