Folkehelsemeldingen: Viktig å utjevne sosiale helseforskjeller

Regjeringen la fredag frem den nye folkehelsemeldingen. En god folkehelsepolitikk må bekjempe sosial ulikhet i helse. Legeforeningen er fornøyd med at regjeringen legger dette til grunn for folkehelsearbeidet, men etterlyser én times fysisk aktivitet i skolen hver dag.
Anne-Karin Rime taler under Landsstyremøtet i 2021. Foto: Legeforeningen/Thomas B. Eckhoff
HELHETLIG FOLKEHELSEPOLITIKK: – De viktigste tiltakene for å fremme folkehelsen på samfunnsnivå er å sikre gode oppvekstsvilkår, redusere sosial ulikhet og hindre frafall i utdanning og arbeidsliv, oppsummerer Anne-Karin Rime. Foto: Legeforeningen/Thomas B. Eckhoff.

– Økende helseforskjeller er den største utfordringen for folkehelsen. Det er bekymringsfullt at vi har grupper i samfunnet som har betydelig dårligere forutsetninger enn andre. For å utjevne sosiale helseforskjeller er det avgjørende å bryte barrierene som hindrer grupper i samfunnet likeverdig tilgang til helsetjenester og hindrer mulighetene til å ta gode helsevalg, sier Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen.

Blant viktige tiltak i folkehelsemeldingen er en ny tobakkstrategi som vil legge til rette for en tobakksfri generasjon for barn født i 2010 og senere. Tiltak som gjør det lettere å ta sunne valg står også sentralt i meldingen.

I tillegg legger regjeringen vekt på tiltak som kan styrke det psykiske helsearbeidet og forebygge psykiske lidelser og ensomhet.

Folkehelse i all politikk

Målrettet og effektivt folkehelsearbeid må rette seg mot hele befolkningen samtidig som tiltakene må gi mest til dem som trenger det mest.

– De viktigste tiltakene for å fremme folkehelsen på samfunnsnivå er å sikre gode oppvekstsvilkår, redusere sosial ulikhet og hindre frafall i utdanning og arbeidsliv, oppsummerer Rime.

Ansvaret for folkehelsen ligger til alle samfunnssektorer, men konsekvensene av dårlig folkehelse ser vi i helsetjenesten.

– Samfunnskostnadene av dårlig folkehelse er betydelige, men kostnadene for den enkelte og for familiene er også store. Det viktigste vi kan gjøre for folkehelsen er å legge til rette for at alle barn får en god start og dermed en god fortsettelse på livet, påpeker legepresidenten.

Burde innført én times fysisk aktivitet i skolen

Fysisk aktivitet gir glede og mestring, hele livet, og motvirker blant annet overvekt og hjerte- og karsykdommer. Det må derfor legges til rette for sykkel- og gangstier slik at alle kan gå og sykle til skolen, og vi må ha baner og idrettshaller som er åpne for alle.

– Regjeringen burde innført én times fysisk aktivitet i skolen hver dag. Nå går de heller inn for en gradvis innføring. Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet gir økt konsentrasjon, bedre læring og psykisk helse og trivsel, og når alle barn uavhengig av sosial bakgrunn. Fysisk aktivitet i skolen er dermed et av de viktigste tiltakene for å utjevne sosiale helseforskjeller. Men skal vi realisere målet om en mer aktiv skolehverdag, må det også følge tilstrekkelig med ressurser, understreker Rime.

Vil styrke kommuneoverlegens rolle

Regjeringen vil styrke kommuneoverlegens rolle, blant annet som følge av erfaringene under pandemien.

Folkehelsemeldingen vil vurdere hvordan kommunene sitt samfunnsmedisinske ansvar kan bli ivaretatt gjennom interkommunale løsninger og tiltak for å styrke samfunnsmedisinsk kompetanse for kommuneoverleger. Regjeringen vil også endre tittel kommunelege til kommuneoverlege i regelverket, og utarbeide en nasjonal rettleder for de samfunnsmediske oppgavene til kommunene og for oppgavene og funksjonen til kommuneoverlegen.

– Vi er fornøyde med at regjeringen vil styrke kommuneoverlegens rolle. Deres funksjon er av stor betydning for forebygging og folkehelsearbeidet for øvrig. I kjølvannet av pandemien har vi også vært tydelig på betydningen av å styrke kommuneoverlegens kapasitet, slik at vi er bedre rustet for fremtidige beredskapshendelser, avslutter president Anne-Karin Rime.