Regjeringen la frem folkehelsemeldingen fredag 31. mars. Tirsdag 25. april deltok Legeforeningen i stortingshøringen av meldingen.
Støtter arbeidet med å bekjempe sosial ulikhet i helse
Leder for fagstyret Ståle Sagabråten deltok på høringen. Sagabråten startet innlegget med å si at selv om ansvaret for folkehelsen ligger hos alle samfunnssektorer, så ser vi konsekvensene av dårlig folkehelse i helsetjenesten.
– Tendensene til økende helseforskjeller som vi ser nå bekymrer oss. Forebygging er helt avgjørende for en bærekraftig helsetjeneste, og sykdom som følge av levevaner og økende sosial ulikhet fører til økt behov i en allerede presset helsetjeneste, slo Sagabråten fast.
Tidlig innsats for barn og unge
Det viktigste budskapet fra Legeforeningen under høringen var viktigheten av å gi alle barn en god start på livet. Sagabråten understrekte at vi har nok kunnskap om virkningen av tiltak som mer fysisk aktivitet i skolen og et gratis skolemåltid:
– Hvis denne folkehelsemeldingen virkelig skal bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller, så må innsatsen for forebygging fra starten av livet økes, og ikke bare utredes.
Legeforeningen etterlyser særlig at folkehelsemeldingen følger opp stortingsvedtaket fra 2017 om innføring av én times fysisk aktivitet hver dag for alle barn i grunnskolen – noe Legeforeningen har jobbet med siden 2002 og slo ytterligere fast i 2012.
– Fysisk aktivitet i skolen gir økt konsentrasjon, bedre læring og bedre psykisk helse og trivsel, og det når absolutt alle barn. Dermed er det ett av de viktigste tiltakene for å jevne ut sosiale helseforskjeller tidlig, sa Sagabråten under høringen.
Sagabråten poengtere også at Legeforeningen er bekymret for unges psykiske helse, spesielt hvordan dette rammer unge fra lavinntektsfamilier og at forskjellene øker gjennom ungdomsårene. Av tiltak nevnte Sagabråten en styrking av skolehelsetjenesten, særlig i videregående skole, og at egenandelene fjernes for de under 20 år, slik at svak økonomi ikke er til hinder for at ungdom bruker fastlegen.
Vi må skjerme utsatte grupper
For å sikre god folkehelse og utjevne sosiale helseforskjeller må vi bryte barrierene som hindrer grupper i samfunnet likeverdig tilgang til helsetjenester. Vi må da gi mest til de som trenger det mest.
– Den styggeste helseforskjellen ser vi hos mennesker med alvorlige psykiske helselidelser og rusavhengighet. Dette er en gruppe som har markant dårligere fysisk helse og kortere levetid enn normalbefolkningen – opptil 15-20 år kortere, sa Sagabråten i sitt innlegg, og viste til Legeforeningens nylig utgitte rapport som peker på behovet for ekstra innsats denne gruppen har for å få et likeverdig helsetilbud og et bedre og lengre liv. Av helt konkrete tiltak nevnte Sagabråten støtte til frikort og bedre og enklere tilgang til tannbehandling.
I en folkehelsemelding som er opptatt av å utrede tiltak for utjevning av sosiale helseforskjeller mener Legeforeningen at regjeringen også bør utrede egenandelssystemet, for å se på hvordan egenandelene forsterker forskjellene og for å foreslå endringer. Avslutningsvis understreket Sagabråten fastlegeordningens betydning for folkehelsen:
– Utarmingen av primærhelsetjenesten er en reell trussel mot folkehelsen og mot helsetilbudet til de minst ressurssterke pasientene. Pasienter som har hatt den samme fastlegen i 15 år eller mer har 25 prosent lavere risiko for å dø sammenlignet med de som har hatt samme fastlege i under ett år.