– De siste årene har vært magre for helsesektoren, til tross for at det går svært godt i norsk økonomi. Situasjonen tilsier derfor at budsjettene burde styrkes. Likevel er det få lyspunkter å spore i regjeringens forslag til statsbudsjett, noe som er både overraskende og bekymringsfullt, sier president Marit Hermansen.
Regjeringen la frem statsbudsjettet for 2020 mandag 7. oktober.
Skyver fastlegekrisen foran seg
Det nye statsbudsjettet er dyster lesning for helsesektoren. Budsjettet inneholder ingen satsing på en fastlegeordning i krise.
– Regjeringen skyver nok en gang krisen i fastlegeordningen foran seg. Hvis landets fastleger både skal gi pasientene den tiden de fortjener og ha en arbeidshverdag som er mulig å håndtere, må det på plass en forpliktende opptrappingsplan i milliardklassen. Statsbudsjettet beskriver bare krisen, men leverer verken friske midler eller løsninger, sier Hermansen.
Situasjonen i ordningen forverrer seg dag for dag. Dette gir store forventninger til regjeringens handlingsplan i 2020.
ABE-reformens «ostehøvelkutt» fungerer dårlig i sykehus
De to siste års statsbudsjetter har vært stramme og krevende for norske sykehus. Fjorårets tilskudd til økte driftsmidler var veldig svakt. Sykehusene kommer ikke bedre ut i år.
Regjeringens ABE-reform (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform) betyr at offentlig sektor blir pålagt et generelt effektiviseringskrav. Dette fører ofte til ostehøvelkutt i sykehusbudsjettene. I tillegg må norske sykehus kjøpe inn nye og dyre legemidler, noe som i realiteten utgjør doble effektiviseringskrav.
– Legeforeningen hadde håpet at sykehusene ville bli skjermet for nye ostehøvelkutt. Vi er til enhver tid avhengig av at befolkningen har tillit til at vi kan levere et helsetilbud av høy kvalitet. Kombinasjonen av manglende satsing på norske sykehus og stadig strengere effektiviseringskrav, gjør dette veldig utfordrende. Bare det siste året har ventetiden og antall korridorpasienter økt dramatisk, påpeker Hermansen.
Den norske befolkningen blir eldre og behovet for sykehusinnleggelser øker. Samtidig krymper regjeringen bevilgningene til sykehusene. Grafen viser at sykehusenes økonomiske handlingsrom har minsket vesentlig de siste årene. Det betyr mindre penger til drift og utvikling av sykehusene. Grafikk: Legeforeningen.
Langt unna behovet for nye LIS1-stillinger
Helseminister Bent Høie varslet i september at statsbudsjettet ville inneholde midler til finansiering av 38 nye LIS1-stillinger i Nord-Norge, med utlysning av 19 stillinger høsten 2020 og 19 stillinger våren 2021. Dette er en fremgang sammenlignet med de siste årene, men det er langt fra nok for å møte det store udekkede behovet etter spesialister.
– Utlysningen av 19 nye stillinger i 2020, med oppstart først i 2021, er langt unna det årlige behovet på 200, som Helsedirektoratet og Legeforeningen etterlyser. Det er mange nyutdannede leger som venter på å starte med sin spesialisering. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er dette uheldig, ettersom behovet for spesialister er så stort, forklarer Hermansen, og legger til:
– Samtidig vil jeg gi honnør til Helse Nord som har gått foran i kampen for flere spesialister, og gratulere dem med de nye LIS1-stillingene. Dette vil bedre legerekrutteringen i Nord-Norge.
Helse må vinne frem i Stortinget
I de kommende ukene skal partiene på Stortinget behandle statsbudsjettet for neste år.
– Selv om regjeringen har flertall på Stortinget, skal vi jobbe hardt for å sikre at helse kommer styrket ut av komiteens behandling av budsjettet, avslutter legepresidenten.