Nasjonal helse- og sykehusplan: Legeforeningens innspill

I rapporten «Invester for framtiden. Tilrettelegging og samhandling», gir Legeforeningen sine innspill til planen som vil være grunnlaget for utvikling av sykehusene de neste fire årene.
Sykehus: Thomas Barstad Eckhoff.
Legeforeningen er glad for at den overordnede utviklingen i norsk helsetjeneste er gjenstand for politisk behandling gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan. Foto: Thomas B. Eckhoff.

Nasjonal helse- og sykehusplan er initiert av regjeringen. Dette er den andre planen av sitt slag og skal gjelde for årene 2020-2023. Legeforeningen har gjennom en rekke muntlige og skriftlige innspill deltatt i ordskiftet om Nasjonal helse- og sykehusplan.

Legeforeningen er glad for at den overordnede utviklingen i norsk helsetjeneste er gjenstand for politisk behandling gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan.

En syklus hvor det kommer en ny Nasjonal helse- og sykehusplan hvert fjerde år, gir de mange aktørene i helsetjenesten en arena for å samles og utveksle erfaringer, enigheter og uenigheter i utviklingen av helsetjenesten.

Legeforeningen har utarbeidet en rapport med innspill til nasjonal helse- og sykehusplan.

Legeforeningen mener at:

  • Det må satses på brukervennlige IKT-løsninger, tjenlige sykehusbygg og rett kompetanse på rett plass. På den måten vil leger få mer tid til pasientbehandling, veksten i behov for nye legeårsverk avta og helsepersonellutviklingen bli mer bærekraftig.
  • Fastlegeordningen må styrkes for at kommunene skal kunne håndtere økt tilfang av ansvar og oppgaver, som sykehusene legger opp til. Det trengs minst 500 nye fastleger i spesialisering årlig (ALIS). I tillegg må listelengden reduseres, finansieringen styrkes og sosiale rettigheter må sikres.

  • Direktørene for de regionale helseforetakene og trepartssamarbeidet (KS, Legeforeningen og staten v/helseministeren) må møtes to ganger i året for å bli enige om ansvarsfordeling og tiltak på nasjonalt nivå. Det må være offentlige innkallinger og føres referat fra møtene.

  • Nedbyggingen av døgntilbud må stoppes for å ivareta et godt tilbud til de alvorlig psykisk syke.

I Legeforeningens arbeid med innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan har man sett behovet for alternativer til de framskrivingene av behovet for arbeidskraft og sengeplasser myndighetene har presentert. For å gjøre dette har Legeforeningen brukt Helseøkonomisk analyse A/S. Deres framskrivingsrapport har stått sentralt i Legeforeningen argumentasjon.

Legeforeningen har i tillegg utarbeidet temaspesifikke fagrapporter om samhandling og psykisk helse og rus. Samhandlingsrapporten er per 20. juni 2019 på høring i organisasjonen.

Les hele rapporten med innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023, samt framskrivingsrapporten fra Helseøkonomisk analyse og Legeforeningens rapport om rus og psykiatri her: