Anne-Karin Rime, visepresident i Legeforeningen og leder av Overlegeforeningen, og Nils Kristian Klev, leder av Allmennlegeforeningen, representerte Legeforeningen i høringen tirsdag 22. oktober.
Rime understreket at helseprofilen i budsjettet må leses som en helhet, og at kommunalkomiteen i denne sammenheng er spesielt viktig. 90 prosent av all aktivitet i helsetjenesten skjer i kommunene.
– Samhandlingen mellom sykehus og kommuner må være reell og den må gå begge veier. Helseforetakenes utviklingsplaner legger opp til en betydelig andel oppgaveoverføringer til kommunene mot 2030. Legeforeningen setter spørsmålstegn ved om kommunene er godt nok forberedt, med kompetanse og ressurser. Vi mener kommunene i for liten grad har vært involvert i helseforetakenes arbeid, sa Rime, før hun la til:
– Andelen av befolkningen over 80 år vil være langt større mot 2030 enn i dag. Da skjønner alle at bedre samhandling og gode kommunale helsetilbud haster. Legeforeningen mener vi trenger en nasjonal samhandlingsarena mellom sykehus og kommuner.
Klev trakk frem arbeidet med ny akuttforskrift og legevakten som viktige saker.
– Spesialistutdanningen gir ansvar til kommunene. KS har vist til at de allerede bruker 400 millioner utenfor den etablerte finansieringen av fastlegeordningen. Alt dette tilsier at kommuneøkonomien og de frie midlene må styrkes for å bevare en fastlegeordning for framtida, sa han.
Han pekte også på at Senter for kvalitet i legekontor (SKIL) har vist god effekt med små ressurser.
– Senteret har bidratt til vesentlig lavere antibiotikaforskrivning, bedre legemiddelhåndtering og resultater for utsatte pasientgrupper. 90 prosent av legene som deltar rapporterer om en kvalitetsforbedring. SKIL kan med begrenset offentlig finansiering bli en nasjonal motor i forbedringsarbeidet i allmennlegetjenesten.
Lederen av Allmennlegeforeningen avsluttet med å invitere komiteen til et møte om hvordan løse felles utfordringer i kommunene de neste årene.