Ny særavtale for leger i kommunene

KS og Legeforeningen forhandlet høsten 2017 om en ny særavtale for kommunehelsetjenesten (SFS 2305). Forhandlingene var krevende, og endte med brudd. Saken ble behandlet i nemnd 15. mars, og nemndsavgjørelsen er offentlig fra 3. april 2018.

Den nye særavtalen inneholder økonomiske justeringer og visse andre nyvinninger, men gjelder kun frem til 30. april 2018. Dette er en spesiell situasjon. Bakgrunnen for den korte virketiden er at Legeforeningen krevde at nemndas avgjørelse bare skulle gis virkning inntil Hovedtariffavtalens utløp 30. april. KS ønsket ikke dette.

- Legeforeningen stilte likevel dette kravet fordi vi mener det fortsatt er et stort behov for å revidere og utvikle særavtalen, og har vurdert at dette må skje gjennom forhandlinger mellom de ansvarlige partene, sier president Marit Hermansen.

Legeforeningens krav betyr at særavtalen nå skal forhandles i hovedoppgjøret i Akademikerne kommune, der man også har en konfliktrett. Forhandlingene har oppstartdato 11. april.

- Vi forventer at det kan bli en krevende runde, sier presidenten.

Det vil komme løpende oppdateringer.

Nye elementer i særavtalen som gjelder fra 1. januar 2018

Under forhandlingene høsten 2017 la Legeforeningen frem forslag til løsninger med vekt på å begrense den uforsvarlig høye arbeidsbelastningen som mange leger i kommunehelsetjenesten opplever. Dette gjelder særlig arbeid i legevakt som kommer i tillegg til ordinært arbeid på dagtid.

Videre ble det lagt vekt på å finne løsninger som kan bidra til å avhjelpe stadig økende rekrutteringsutfordringer i kommunene. Legeforeningen opplevde at KS i liten grad kom dem i møte i forhandlingene i 2017.

Partene har imidlertid klart å bli enige om visse nye elementer i særavtalen, som skal bidra til en bedre ivaretakelse av medlemmene. Oppsummert har avtalen, som gjelder frem til 30. april 2018, fått disse endringene:

• En oppjustering av praksiskompensasjon og andre økonomiske rettigheter
• Godtgjørelse for legevaktarbeidet er oppjustert
• Kommunens plikt til å legge til rette for at leger i spesialisering får gjennomført tilstrekkelig antall legevakter (pkt. 7.9)
• Turnuslegens samlede arbeidsbelastning skal hensyntas ved utarbeidelsen av arbeidsplan på legevakt (pkt. 7.4 (3))Turnuslegene har rett på en dags velferdspermisjon i forbindelse med flytting mellom sykehustjeneste og distrikttjeneste (pkt. 12.9)
• Alternativ godtgjøring for legevakt – det åpnes for at de lokale partene kan avtale fastlønn etter hovedtariffavtalen (HTA) kap. 5 for legevakter med tilstedeplikt (pkt. 8.4, jf også protokoll nr 5)
• Det åpnes for at de lokale partene kan avtale tilstedeplikt på legevakt for vaktklasse 2 forutsatt at legene godtgjøres etter den alternative godtgjørelsen, ref. over. (pkt. 8.2)

Særlig om avtalens nye punkt om alternativ godtgjøring for legevakt

Legeforeningen har de siste årene fått flere henvendelser fra medlemmer og kommuner som ønsker å inngå avtale om alternativ godtgjørelse for legene på legevakt med tilstedeplikt. Dette gjelder særlig i de lavere vaktklassene med lav aktivitet, og hvor godtgjøring for tilstedeplikten blir svært lav. En utfordring har vært at avtaleverket ikke har åpnet for slike lokale tilpasninger.

Med den nye særavtalen som nå er vedtatt, er de sentrale partene enige om å innføre en ordning hvor man lokalt kan avtale tilstedeplikt på legevakten med godtgjøring etter lokale forhandlinger. Det betyr at godtgjøringen blir i form av fastlønn. Denne fastlønnen skal forhandles (etter Hovedavtalen kap 5), og partene står friere til å fastsette lønnen enn honoreringsmodellene i den tidligere særavtalen åpnet for. Fordi denne modellen med fastlønn er en ny måte å regulere godtgjøring på legevakt, er det i en protokolltilførsel bestemt at dette er en prøveordning som skal evalueres.