2018

Historisk om prioritering i kommunene

Norge har fått sin første utredning om prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. - Skal prioriteringskriteriene bli anvendelige i den kliniske hverdagen, må det nå gjøres et videre arbeid med fagmiljøene i front.
Knut E. Braaten
13. desember 2018
President Marit Hermansen og allmennlegeleder Tom Ole Øren mener Helse- og omsorgskomitéen må prioritere fastlegeordningen i budsjettforhandlingene. FOTO: Arne Vatnøy
PRIORITERINGSKRITERIER: - Vi er glade for at utvalget har videreført prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet, sier Marit Hermansen. Foto: Legeforeningen/Arne Vatnøy

Det sier Marit Hermansen, president i Legeforeningen, som roser regjeringens initiativ til å nedsette Blankholmutvalget.

- Jeg vil også rose Aud Blankholm som har loset utvalget gjennom et krevende arbeid. Det er historisk at vi har fått en egen utredning om prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, sier Hermansen.

I april 2017 oppnevnte regjeringen et offentlig utvalg som fikk i oppdrag å utrede hvordan kommunene best kan prioritere, og foreslå prinsipper og virkemidler for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten. Torsdag denne uken presenterte utvalgsleder Aud Blankholm hovedkonklusjonene og overrakte rapporten til statsrådene Bent Høie og Åse Michaelsen.

Viktig å se helsetjenesten under ett

- Vi er glade for at utvalget har videreført prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet. For Legeforeningen er det viktig at helsetjenesten ses under ett, og at vi har felles prinsipper for prioriteringer i sykehus og kommuner. Utvalgets anbefaleringer ivaretar dette, understreker Hermansen.

Legeforeningen er også positiv til at utvalget har gjort økt fysisk, psykisk og sosial mestring til en del av prioriteringskriteriene.

- Å sikre pasientene mestring, inkludering og verdighet, er i tråd med god klinisk praksis. Denne tilpasningen passer også godt til spesialisthelsetjenesten, og vi oppfordrer derfor helseministeren til å gjøre den samme justeringen der, sier Hermansen.

Legeforeningen mener Blankholmutvalgets utredning er et godt utgangspunkt for videre arbeid i fagmiljøene.

Fagmiljøene må sitte i førersetet

- Dersom disse kriteriene blir vedtatt, må det gjøres et arbeid slik at kriteriene blir anvendelige i den kliniske hverdagen. Det er viktig at fagmiljøene går i gang med å se på virkemidler og tiltak for å sikre at prioriteringskriteriene faktisk blir til hjelp i deres hverdag. Prioriteringsveilederne som ble utarbeidet for spesialisthelsetjenesten, har vært nyttige verktøy. Skal vi lykkes tilsvarende med disse veilederne, må fagmiljøene sitte i førersetet. Dette ansvaret er fagmiljøene beredt og motiverte til å påta seg, påpeker Hermansen, og avslutter:

- Vi må huske at dette er nybrottsarbeid. Nå blir det avgjørende å bruke utredningen for å bygge sten på sten, slik at vi får åpne og gode diskusjoner om prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Last ned Blankholmutvalgets rapport, «Det viktigste først».