2016

Legers tidsbruk må inn i prioriteringsdebatten

Fraværsregler i skolen var et av temaene president Marit Hermansen trakk frem under høringen for Prioriteringsmeldingen torsdag ettermiddag.
Lege og pasient - Illustrasjonsfoto: Colourbox
Lege og pasient - Illustrasjonsfoto: Colourbox

Stortingsmeldingen om prioritering ble lagt frem av helseminister Bent Høie i juni. Formålet med meldingen er å sikre rettferdig, lik og rask tilgang til helsetjenester. Torsdag 29. september avholdt Stortinget høring for Prioriteringsmeldingen.

- Vi er veldig positive til at det legges frem en stortingsmelding om prioriteringer, sier president Marit Hermansen.

Under høringen pekte hun på viktige sider ved prioriteringsdebatten som Legeforeningen mener må frem i behandlingen av meldingen:

- Prioritering handler om fordeling av helseressurser. En sentral del av denne potten er helsepersonell, og hvordan vi disponerer tiden vår.

- Kommer ikke utenom skjønn

I Prioriteringsmeldingen foreslår regjeringen at det skal prioriteres etter tre kriterier i helsetjenesten: Nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. Kriteriene skal brukes samlet. Jo mer nytte, jo høyere prioritet. Jo mindre ressurser som trengs, jo høyere prioritet. Jo mer alvorlig en sykdom er, jo høyere prioritet.

- Det er nødvendig og bra at alvorlighet er tilbake, sa Hermansen. Alvorlighet var i NOU-en om prioriteringer fra 2014 foreslått byttet ut med helsetapskriteriet. Dette møtte massiv motstand i høringsrunden.  Helseministeren nedsatte derfor en arbeidsgruppe som skulle vurdere hvordan alvorlighet kan brukes i prioriteringsbeslutninger. Alvorlighet er nå foreslått som ett av tre prioriteringskriterier.

Legeforeningen er også positiv til anbefalingen om mer gjennomgående prioriteringskriterier som er gjeldende i hele styringskjeden. Samtidig påpekte presidenten viktigheten av ulik form på kriterier for beslutninger på samfunnsnivå og beslutninger som gjøres av klinikere i møte med den enkelte pasient. Hermansen understreket også viktigheten av å erkjenne betydningen av skjønn:

- Vi kommer ikke utenom at prioriteringer alltid vil innebære en stor grad av skjønn. Matematiske formler og klinisk praksis vil aldri passe sammen, sa Hermansen.

Nye fraværsregler bryter med prioriteringskriteriene

Presidenten fremhevet for komiteen at prioriteringsproblematikken er høyaktuell etter innføringen av nye fraværsregler for elever i videregående skole.

- Ifølge kriteriene skal helsepersonell prioritere ut i fra nytte, ressurs og alvorlighet. Da er det betimelig med et dagsaktuelt og illustrerende eksempel på overordnet prioritering: Nå beslaglegges ti prosent av fastlegenes kapasitet på å dokumentere fravær hos elever i videregående skole. Dette har ingen helsegevinst, det koster penger og det er på ingen måte alvorlig, poengterte Hermansen.

Legeforeningen mener fastlegene må bruke mer tid på kronikere, psykisk syke, skrøpelige eldre, og ungdommer med et faktisk behov for hjelp fra fastlege.

- Denne regelen er ikke i tråd med hvordan samfunnet ønsker at knappe helseressurser skal prioriteres.

Et annet eksempel Hermansen trakk frem er tidsbruk på pasientrettet arbeid.

- Vi leger bruker stadig mindre av tiden vår på pasientene. Vi dokumenterer, registrerer og administrer fremfor å diagnostisere og behandle. Det pasientrettede arbeidet hos leger på sykehus er nå redusert fra 61 prosent i 1994 til 46 prosent i 2014.

Legeforeningens oppsummerte innspill til Prioriteringsmeldingen er tilgjengelig til rundt.